Kristoffer Lagem har akkurat fylt fem år. Dagene går stort sett med til å leke, bygge lego, perle, pusle puslespill, tegne og høre «Pulverheksa» på lydbok. Han skjønner det nok ikke helt selv ennå, men om noen måneder skal livet bli noe litt annet, for til høsten begynner Kristoffer på skolen.

Utviklingsmessig er det ingenting uvanlig med Kristoffer, men likevel går mamma Irmelin Lagem (40) rundt og lurer: Skal hun søke om utsatt skolestart for sønnen? Kristoffer er nemlig født seint i november, og er bare fem år når han går inn skoleporten. At han skal bli skolemoden i løpet av våren, har hun vanskelig for å se for seg.

– Med all den stillesittingen på skolen er jeg redd for at han blir den som bråker i klassen, sier Lagem.

Klassekampen har fått innsyn i fødselsmåned og kjønn på førsteklassingene som ble henvist til PP-tjenesten i landets største kommuner i fjor. Her kommer det fram at blant gutter født i årets tre siste måneder er det 402 prosent flere som henvises til PPT for sakkyndig vurdering enn blant jenter født i årets tre første måneder.

«Han hadde helt klart hatt godt av ett år til i barnehagen»

— Irmelin Lagem, mor til Kristoffer og Joakim

PP-tjenesten står for pedagogisk-psykologisk tjeneste. De hjelper skoler og barnehage med å tilrettelegge for barn som trenger ekstra oppfølging, og utarbeider sakkyndige vurderinger av barnets behov.

I Kristoffers kommune Bærum var nesten halvparten av førsteklassingene som ble henvist i fjor, gutter født seint på året. Ingen jenter født tidlig på året ble henvist.

Vanskelig skolestart

Irmelin og Kristoffer bor i en blokkleilighet på Østerås. Her bor også Kristoffers storebror Joakim, som går i tredje klasse. Irmelin Lagem skulle egentlig vært på jobben i administrasjonen på Rikshospitalet, men er hjemme med Kristoffer, som har vært syk i mange dager og enda er pjusk.

– Mamma, hvor er den grå eksospotta, sier Kristoffer.

Han sitter på gulvet og bygger en legobil. Han følger instruksjonene nøye og leter tålmodig gjennom klossene for å finne akkurat den riktige delen med den riktige grånyansen. At han kan sitte slik, i ro og bygge lego eller perle, er en fordel når han begynner på skolen, bemerker Lagem.

– Men både han og storebroren vil aller helst ha helt uorganisert lek. De hadde helt klart hatt godt av ett år til i barnehagen, sier hun.

Kristoffer sier at han synes skoleklubben for førskolebarna i barnehagen er kjedelig. Men når vi spør om han gleder seg til å begynne på skolen, nikker han sjenert. Og hvem tror han at han kommer til å gå i klasse med? Storebror Joakim.

Mamma Irmelin Lagem frykter at det å være såpass liten når man begynner på skolen, vil gå ut over motivasjon og lærelyst. Hun forteller at eldstemann, som er født i september, hadde problemer med å takle stillesitting og den organiserte hverdagen som skolen medførte, og at han fortsatt synes skolen er «kjempekjedelig». Den erfaringen har vært medvirkende til at hun nå vurderer å søke om å la Kristoffer få være et år til i barnehagen.

– Men jeg har hørt at det er veldig få som får innvilget utsatt skolestart, sier hun.

Å utsette skolestart har også noen ulemper.

– Jeg frykter jo stigma, at noen skal tenke «hvorfor klarer ikke han å gå sammen med de andre på sitt trinn?»

Aller helst skulle hun ønske at det var mer rom for lek i første klasse og færre barn per lærer. Det tror hun hadde vært bra for alle barn, og at det hadde gjort skolestarten lettere for dem født seint på året.

– Det er noe galt med systemet. Det er jo ikke sånn at man har problemer bare fordi man er født i en bestemt måned.

Eller er det sånn? Akkurat dette er det flere forskere som har forsøkt å finne ut av. Kan det for eksempel ha noe å si hvor mye sollys mora får mens hun går gravid?

Mer ADHD og trygd

Tallene som Klassekampen har samlet inn, viser store forskjeller mellom klassens yngste og eldste elever – og store kjønnsforskjeller:

• I alle kommunene er det en sterk overvekt av gutter blant førsteklassingene som ble henvist til PPT i fjor. Samlet sett utgjør guttene 72 prosent av alle henvisningene.
• Blant barn født i oktober, november og desember var det 64 prosent flere som ble henvist til PPT enn blant barn født i januar, februar og mars.
• Blant gutter født seint på året var det 124 prosent flere henvisninger enn jenter født seint på året.
• Den største forskjellen finner man når man sammenligner gutter født seint på året med jenter født tidlig på året, og kun ser på barna som henvises for individuell tilpasset opplæring (tidligere kalt spesialundervisning). Her er det 402 prosent flere gutter født seint på året enn jenter født tidlig på året.

Det er ikke bare når det gjelder henvisninger til PPT at barn født seint på året skiller seg ut. I 2022 fant forskere ved NTNU at norske barn født i november og desember har 80 prosent større sjanse for å medisineres for ADHD enn dem født i januar og februar. Forskning fra Universitetet i Stavanger viser at gutter født i desember har 7 prosentpoeng lavere sannsynlighet for å fullføre videregående. Dette forplanter seg inn i voksenlivet, hvor voksne født seint på året oftere mottar både uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, ifølge Nav.

Her må det skytes inn at de aller fleste barn født seint på året klarer seg helt fint i livet, men når man ser på store befolkningsgrupper, trer altså disse forskjellene tydelig fram.

Forskere har lurt på om forskjellene kan forklares ved om det er noe som skjer under graviditeten, forteller Rolf Vegar Olsen, instituttleder ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo.

– Kan det være at barna får mindre av bestemte vitaminer eller noe slikt på grunn av mindre sollys i vintermånedene?

Men noen slik biologisk forklaring har ikke forskerne funnet:

– Det er ikke mulig å forstå dette på noen biologisk måte. Forskjellene handler om modenhet. Det er så mye som skjer i hjernen og kroppen i den perioden barna begynner på skolen, at de yngste barna vil være en god del mindre modne. Guttene har i tillegg seinere utvikling enn jenter, sier Olsen.

Han har selv gjort forskning som viser at norske barn født i november og desember gjør det dårligere på de internasjonale skoletestene Pisa og Timss enn barna født tidlig på året.

– Det er en klar sammenheng mellom alder og skoleprestasjoner. Man skulle tro at det jevner seg ut, men sammenhengen vedvarer oppover i skoleløpet.

Trodde det var en feil

Det er likevel noe helt spesielt med førsteklassingene. Seksåringene er nemlig på et sted i utviklingen der variasjonen i modenhet mellom barn er på sitt aller største. Det forteller Simen Mjøen Larsen, som er psykologspesialist og rådgiver hos PP-tjenesten i Tønsberg.

– Variasjonen i modenhet mellom barn øker fra de er spedbarn og når et toppunkt når de er seks år gamle, sier Larsen.

Han forteller at når man ser på for eksempel lese- og skriveferdigheter eller det som heter eksekutive ferdigheter, som oppmerksomhet, konsentrasjon og regulering, vil man i en vanlig førsteklasse finne at barna vil ligge på et nivå mellom fire og åtte år.

Dermed vil skolestart ved seks års alder være ekstra vanskelig for barna født seint på året.

– Det vi sitter med her, er en konsekvens av seksårsreformen. Implementeringen av den har åpenbart gått dårlig, sier Larsen.

«Vi voksne har skapt et miljø som er dårlig tilpasset barnas natur»

— Simen Mjøen Larsen, psykologspesialist og rådgiver i PP-tjenesten i Tønsberg

Tidligere i år sendte en kollega ham en power point-presentasjon. Da han åpnet den, trodde Larsen at det han så var en feil. Presentasjonen viste at av alle førsteklassingene i kommunen som ble henvist til PP-tjenesten for uro og konsentrasjonsvansker, var halvparten født i årets tre siste måneder. Ingen var født i årets tre første måneder. Samtidig som tallene var slående, bekreftet de også en mistanke Larsen og kollegene hadde hatt en stund.

– Grunnen til at vi begynte å se på dataene, er vi har hatt en følelse av at vi har mange flere barn født seint på året.

Simen Mjøen Larsen presenterte disse tallene under en debatt på årets Arendalsuka og ble deretter intervjuet om temaet i Forskning.no. Dette var bakgrunnen for at Klassekampen ba om innsyn i henvisningene til PPT i landets største kommuner.

Nedbrutt selvfølelse

– Hva forteller tallene deg?

– Vi voksne har skapt et miljø som er dårlig tilpasset barnas natur. Barn trenger å bruke mye tid – mye mer enn de får lov til i dagens samfunn – på å styre sin egen aktivitet, og da velger barn lek. Da utvikler de også hjernene sine best.

– Kan det at flere barn født seint på året blir henvist til PP-tjenesten, være et tegn på at systemet fungerer, at de faktisk får hjelp til å tilrettelegge?

– Hvis vi har et skolesystem som gjør at barn født seint på året strever mer, er det bra at systemet fanger det opp og gir de barna hjelp. Men det vi i PP-tjenesten her i Tønsberg er bekymra for, er bakgrunnen for at så mange født seint på året strever. Det burde ikke være slik.

Larsen peker på implementeringen av seksårsreformen og at læringstrykket i skolen har økt. Norske skolebarn har de siste 30 årene økt antall skoletimer tilsvarende to skoleår, ifølge forsker Elise Farstad Djupedal ved NTNU. Simen Mjøen Larsen forteller at PP-tjenesten i Tønsberg har hatt en stor økning i henvisninger siden han begynte i jobben for snart ti år siden.

– I henvisningene som kommer til oss, finner vi mange barn som bruker for mye tid på noe de ikke får til. De kommer til oss med veldig mange følgevansker på grunn av det. De har nedbrutt selvfølelse, og noen av dem har opplevd at normal utvikling og umodenhet har blitt sykeliggjort.

Planla å få barn tidlig på året

I en enebolig på Stokka i Stavanger møter vi en annen skolestarter. Tobias Barrera Kalvå er fem år, men fyller seks i februar. Når han begynner på skolen til høsten, kommer han til å være blant klassens eldste.

– Det var med vilje, forteller far Kristian Kalvå (41).

– Vi har lest om forskningen på barn født seint på året og håpet å få barn født tidlig på året, sier han.

Tobias har en lillebror, Nikolas på to år, som er født i januar.

– Det var snakk om at han kanskje kunne bli født i desember, og alle sa at det var bedre om han kommer i januar, sier mor Camila Barrera Daza (40).

– Så da ble det å holde igjen, sier hun og ler.

I Stavanger er 47 prosent av førsteklassingene som ble henvist til PPT forrige skoleår, gutter født seint på året. Nesten ingen barn født i årets første måneder, som Tobias, ble henvist.

Tobias vet ikke helt om han gleder eller gruer seg til å begynne på skolen. Men han vet at skolen er svart, og at den har en lekeplass. Det er bra.

– Da kan man ta pauser, sier han.

– Hva gjør man på skolen da?

– Skriver, sier Tobias.

– Vil du skrive litt, spør mor Camila Barrera Daza.

I det siste har Tobias begynt å øve på bokstavene. Foreldrene finner fram en tavle og kritt. Tobias skriver en stor «T», en «O» og en «B». Så blir han litt usikker.

– Og så kommer stokken, sier far Kristian Kalvå.

Da husker Tobias hva som er neste bokstav, og så staver han seg gjennom resten av navnet.

Mark i rumpa

Foreldrene til Tobias tror sønnen er klar nok for skolestart når den tid kommer. Veldig mye har skjedd de siste seks månedene, forteller Daza.

– Han er mye bedre på å regulere følelser, han forstår regler og grenser uten å måtte utfordre dem hele tida. Det gjør at han har mer plass i hodet til andre ting. Vi spiller rummy, og han tåler å tape, sier hun.

– Hva er skolemodenhet, tenker dere?

– Det handler om utviklingen av prefrontal cortex, sier Daza.

Dette er den delen av hjernen som er knyttet til planlegging, problemløsning og regulering av atferd.

– Jo yngre du er, jo mindre utviklet er den prefrontale cortexen, og da stiller du dårligere på skolen. Du har mer mark i rumpa, sier Daza.

«Alle sa at det er bedre om han blir født i januar»

— Camila Barrera Kalvå, mor til Tobias og Nikolas

Hun er fra Colombia, men har bodd i Norge i 15 år. I Colombia begynner barna på skolen når de er fire år, forteller hun. Da hun først kom til Norge, syntes hun barna her begynte for seint på skolen, men i løpet av tida i Norge har hun forandret mening.

– Nå tenker jeg at barna her i Norge godt kunne fått et år til i barnehagen til å utforske verden på sin egen måte, sier hun.

Kristian Kalvå er enig.

– Seksårsreformen har ikke gitt noe bedre skoleresultater, men har gitt store utfordringer, særlig for gutter.

Ut av flokken

Da seksårsreformen ble innført i 1997, var tanken at første klasse skulle ligne på barnehagen. Ifølge læreplanen skulle førsteklassingene «utfolde seg gjennom allsidig lek», «leke og eksperimentere med ord» og «trene telling oppover og nedover gjennom lek». Barnehagepedagoger skulle inn i skolen, og lese- og skriveopplæring skulle komme først når barna begynte i andre klasse.

Men tre år etter at seksåringene satte seg bak pultene, inntraff det såkalte Pisa-sjokket, og det ble klart at norske elever presterte ganske middels sammenliknet med de andre OECD-landene. Da økte trykket på å få mer læring inn i første klasse, og da Høyres Kristin Clemet overtok posten som utdanningsminister, ble nye læringsmål innført. Gradvis ble det mindre lek, og barnehagelærerne forsvant ut av klasserommene.

– Førsteklasse er ikke tilpasset mangfoldet av barns behov i den alderen, sier Cecilie Evertsen, førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger.

Evertsen mener at seksåringene godt kan være på skolen, men da må skolen være innrettet slik at den favner disse barna. Hun mener vi som samfunn burde være «virkelig nysgjerrige» på tallene som Klassekampen har samlet inn fra PPT, og de andre tegnene på at barn født seint på året strever mer på skolen.

– Det kan være stigmatiserende å få så tidlige erfaringer med at du trenger tilrettelegging. Det kan bli din identitet at du ikke kan følge med, og at du får mye irettesettelse, sier hun.

Evertsen mener at en skole som er bedre tilpasset de yngste barna i klassen, ville vært bra for alle barn.

– På skolene ser vi at barn som har behov for å bevege mer på seg, gjerne blir tatt ut av klassen. Men barnet hører jo til en flokk, og så blir det tatt ut av flokken. Hvis hele klassen derimot hadde fått lov til å bevege seg mer, hadde det vært bra for alle, sier hun.

Barnehjernen i ubalanse

For at barn skal lære, trenger de en viss balanse, i kropp og hjerne, forteller Evertsen.

– De øvre nettverkene i hjernen styrer de eksekutive funksjonene, som oppmerksomhet og regulering gjennom tanker og fornuft. Denne delen av barnehjernen modnes seinest. Og for at den skal modnes på hensiktsmessige måter, trenger barn hverdager med sanserikdom og variasjon, sier hun.

Her kommer lek og praktiske og estetiske fag inn i bildet. Det er med på stimulere de nedre nettverkene i hjernen, som bidrar til at de øvre nettverkene modnes.

– Passiviteten i skolen kan potensielt sette barnehjernen og nervesystemet i en form for ubalanse, sier Evertsen

Men hun påpeker at noen skoler er gode på å skape denne balansen.

– Hva gjør de skolene?

– De har lærere som har kunnskap om barns behov, og de skaper mye mer sanserikdom gjennom dagen. De har også ansatte som klarer å opprette en god relasjon til alle typer barn, ikke bare dem som gjør det du sier. Og så har de ofte korte økter. De bryter opp undervisningsøktene med sansestimulering, slik som små leker eller bevegelse. Det regulerer både nervesystemet og barnehjerne.

Også i Bærum, der Kristoffer Lagem snart skal bli skoleelev, er det ting på gang. Det forteller mamma Irmelin Lagem.

– Jeg har inntrykk av at de har gått mot litt mer barnehage i skolen enn da eldstemann begynte. Han fikk også mye lekser i første klasse, men de skjønte at det ikke fungerte, og allerede i andre klasse hadde de mindre lekser, forteller hun.

Fortsatt teller hun på knappene om hun skal prøve å utsette skolestarten for minstemann Kristoffer.