DebattNobels fredspris

Hvem får definere fred?

FLERSTEMMIG: Kampen for demokrati i Latin-Amerika kan ikke reduseres til et valg mellom autoritære regimer og deres motstandere, skriver forfatteren. Her fra en protest mot fredsprisutdelingen. Foto: Vilma TauboFLERSTEMMIG: Kampen for demokrati i Latin-Amerika kan ikke reduseres til et valg mellom autoritære regimer og deres motstandere, skriver forfatteren. Her fra en protest mot fredsprisutdelingen. Foto: Vilma Taubo

Debatten om årets Nobels fredspris har vært høylytt. Nettopp derfor er det verdt å stille et spørsmål som har fått mindre plass i debatten: Hva slags politisk prosjekt legitimeres når «fred» feires i en tid preget av autoritær maktkonsentrasjon, eksil og stadig trangere rom for kritiske stemmer?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Språk

Kate­go­ri­sering og fremmed­gjøring

Takk til Maria Tryti Vennerød for den helt nydelige teksten «Draumen om ei verd utan tvil» i Klassekampen 1. juli. Dette er tanker som verden trenger mer av nå. Hva skjer med oss når alt skal optimaliseres og kategoriseres? Vi lever i en tid der alt skal presses inn i finere inndelinger og spesialiseringer. Vi liker å tro vi gjør det for å forstå og skape mening, men kanskje denne higen etter å kategorisere, gjør oss mer fremmedgjort ovenfor det iboende menneskelige i oss? Når noe må navngis korrekt før det kan bli anerkjent, mister vi evnen til å være åpne og se det som ikke passer inn i kategorien. Vi forholder oss ikke lenger til virkeligheten og avgrenser oss.

Fotball-vm

Hysteri!

Kjære VM-hysterant, stopp opp og se deg i speilet. Idrettsglede, ja vel, men dette er nasjonalistisk hysteri. Toppidrett har alltid flere tapere enn vinnere. Vulgær kapitalisme har inntatt arenaen. Haaland tjener en million daglig. Gamle vikingsymboler trekkes fram, slik Quisling gjorde, og dagens høyreekstreme gjør. Kall meg en forræder, men jeg ønsket at Elfenbenskysten vant. De har flomkatastrofe og mer urett i hjemlandet.

Eldreomsorg

Omsorg­bolig eller sykehjem?

Omsorgsbolig eller sykehjem? Astrid Hauge Rambøl skriver om dette spørsmålet 29. juni. Jeg synes hun forenkler saken for mye. Plassen tillater bare å peke på noen få forhold. Eksempelet fra en spredtbygd kommune er ikke så typisk. De fleste i innbyggere i landet bor ikke «langt inne i en fjordarm». Det er ikke sikkert samme virkemidler nødvendigvis virker på samme måte i utkant og mer tettbygde strøk.