Sofia Rana har delt denne artikkelen med deg.

Sofia Rana har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattYtre høyre

Vi bør være mye mer sjokkerte

Tommy Robinson, som egentlig heter Stephen Yaxley-Lennon, er ikke en marginal figur som tilfeldig har havnet i offentligheten. Han er en av de mest profilerte høyreekstreme aktivistene i Europa det siste tiåret. Han grunnla English Defence League (EDL), en gruppe kjent for voldelige demonstrasjoner, muslimfiendtlig propaganda og trakassering av minoriteter.

Han er flere ganger dømt – for vold, bedrageri, bruk av falskt pass, for å ha trosset rettslige pålegg og for å ha publisert innhold som kan sette mennesker i fare. I 2021 ble han dømt for grov ærekrenkelse etter å ha spredt løgner om en syrisk gutt, noe som førte til massiv nettmobbing og trusler mot gutten og familien. Dette er mannen Document nå gir scene, plattform og forlag, ikke til tross for historikken hans, men på grunn av den.

9. desember får Oslo besøk av Robinson. Han er invitert av Document, som også gir ut boka hans på norsk. Det er alvorlig. Men det mest urovekkende er hvor lite motstand det møter, og hvor normalisert denne utviklingen har blitt i Norge.

Dette handler ikke om «kontroversielle meninger», men om høyreekstreme konspirasjonsteorier forankret i hvit nasjonalisme. I et intervju omtaler Documents redaktør Hans Rustad Robinson som en «nasjonalhelt». Når han blir konfrontert med at Robinson bygger på «The Great Replacement»-ideen – forestillingen om at europeere bevisst blir erstattet gjennom innvandring – svarer Rustad at dette er et «demografisk faktum», og peker på Grønland i Oslo som «bevis».

Dette er konspirasjonstenkning. Den samme ideologien har blitt brukt til å rettferdiggjøre terror i Christchurch, El Paso – og her i Norge, 22. juli. Minoriteter fremstilles ikke som mennesker, men som en invasjon. Konsekvensene er konkrete: mer hat, mer vold, mer utrygghet.

Dette er ikke vanlig politisk uenighet. Det er en ideologi som må avsløres og motarbeides. Alle som kaller seg antirasister må slutte å hviske. For når «de» sies å ville erstatte «oss», hvem er egentlig «de»? Begrepet er bevisst vagt, men det er alltid de samme som rammes: mennesker i allerede utsatte posisjoner. Vi trenger tydelig motstand – nå. Hvis ikke, er det hatet som blir det neste normale.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Samferdsel

Fotgjen­gere, finnes vi?

Jeg ble i sommer oppringt av en spørreundersøkelse. Jeg ble spurt om hvor mye og hvordan jeg beveget meg i Oslo. Med trikk og/eller buss, med bil: drosje, egen eller leid, fossil eller elbil, parkeringsmuligheter/garasje. Om jeg syklet, hva slags sykkel. Men ikke et eneste spørsmål om mitt foretrukne fremkomstmiddel: Gange. Det har i sommer vært flere presseoppslag om skader på brukerne av elsparkesykler (ståmoped). Men det er ingenting om skader ståmopedister påfører fotgjengere. En rapport viser at 31 personer ble påkjørt av ståmoped i 2023.

Idrett

Idrett er politisk

Det er snart fem år siden Russland gikk til fullaskala krig mot Ukraina. Siden da har det ukrainske folket forsvart sin egen og Europas frihet i skyttergravene. En frihetskamp som har kostet over 100.000 mennesker livet. Store deler av det internasjonale samfunnet har vært enige om at Russlands brudd på folkeretten må få politiske og økonomiske konsekvenser. En har vært utestenging fra idretten, men i sommer bestemte IOC seg for å gå tilbake på utestengelsen av russiske idrettsutøvere. Når OL i 2028 går av stabelen, ønskes de varmt velkommen tilbake.

Arkitektur

Dette mener vi med arki­tek­tonisk kvalitet

Åtte av ti arkitekter og mer enn halvparten av utbyggere mener det bygges for mye med lav kvalitet. Men hva er egentlig lav arkitektonisk kvalitet, spør Bengt Andersen i Klassekampen. Godt spørsmål. Da vi spurte folk i Norge om dette i fjor, svarte de at arkitektonisk kvalitet først og fremst handler om hvordan bygg ser ut: pent, vakkert, harmonisk og godt utformet. Mange trakk også fram funksjonalitet, holdbarhet, materialer og at bygg må passe til stedet. Men hvordan definerer vi vakkert? Eller stygt? Og hvordan definerer vi kvalitet? Dette er spørsmål som har blitt diskutert like lenge som det har blitt bygget. At vi fortsatt stiller spørsmålet, sier noe om hvor sammensatt det er. Ikke alt lar seg måle eller avgjøre med en sjekkliste.