Sofia Rana har delt denne artikkelen med deg.

Sofia Rana har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattYtre høyre

Vi bør være mye mer sjokkerte

Tommy Robinson, som egentlig heter Stephen Yaxley-Lennon, er ikke en marginal figur som tilfeldig har havnet i offentligheten. Han er en av de mest profilerte høyreekstreme aktivistene i Europa det siste tiåret. Han grunnla English Defence League (EDL), en gruppe kjent for voldelige demonstrasjoner, muslimfiendtlig propaganda og trakassering av minoriteter.

Han er flere ganger dømt – for vold, bedrageri, bruk av falskt pass, for å ha trosset rettslige pålegg og for å ha publisert innhold som kan sette mennesker i fare. I 2021 ble han dømt for grov ærekrenkelse etter å ha spredt løgner om en syrisk gutt, noe som førte til massiv nettmobbing og trusler mot gutten og familien. Dette er mannen Document nå gir scene, plattform og forlag, ikke til tross for historikken hans, men på grunn av den.

9. desember får Oslo besøk av Robinson. Han er invitert av Document, som også gir ut boka hans på norsk. Det er alvorlig. Men det mest urovekkende er hvor lite motstand det møter, og hvor normalisert denne utviklingen har blitt i Norge.

Dette handler ikke om «kontroversielle meninger», men om høyreekstreme konspirasjonsteorier forankret i hvit nasjonalisme. I et intervju omtaler Documents redaktør Hans Rustad Robinson som en «nasjonalhelt». Når han blir konfrontert med at Robinson bygger på «The Great Replacement»-ideen – forestillingen om at europeere bevisst blir erstattet gjennom innvandring – svarer Rustad at dette er et «demografisk faktum», og peker på Grønland i Oslo som «bevis».

Dette er konspirasjonstenkning. Den samme ideologien har blitt brukt til å rettferdiggjøre terror i Christchurch, El Paso – og her i Norge, 22. juli. Minoriteter fremstilles ikke som mennesker, men som en invasjon. Konsekvensene er konkrete: mer hat, mer vold, mer utrygghet.

Dette er ikke vanlig politisk uenighet. Det er en ideologi som må avsløres og motarbeides. Alle som kaller seg antirasister må slutte å hviske. For når «de» sies å ville erstatte «oss», hvem er egentlig «de»? Begrepet er bevisst vagt, men det er alltid de samme som rammes: mennesker i allerede utsatte posisjoner. Vi trenger tydelig motstand – nå. Hvis ikke, er det hatet som blir det neste normale.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kraftpolitikk

Havvind, 18 år forsinket

Havsul I i Møre og Romsdal var det første havvindkraftverket som ble planlagt i Norge og ble tildelt konsesjon i 2009 for cirka 350 MW (1,2 TWh/år) bunnfast havvind. Konsesjonen ble ikke fornyet i 2021 på grunn av manglende realisering innen fristen. Prosjektet strandet blant annet på grunn av mangel på støtteordninger, kraftpris, usikkerhet om kabel og motstand spesielt fra fiskerihold. Mens vi diskuterte om og hvordan, bygget Danmark og Storbritannia opp sin havvindindustri. Norsk sokkel har et teknisk havvindpotensial på opptil 1500 TWh/år1. Dette er to til fire ganger mer nyttbar energi enn hele den norske petroleumseksporten. Norge kan igjen bygge en energinasjon til havs. Som for oljeressurser på norsk sokkel kan ikke alle vindressurser bli bygd ut.

Asyl

Norge bør verne om asylretten

Samtidig som ytre høyre møtes i Oslo for å diskutere «festning Europa», blir en strengere asyl- og migrasjonspolitikk iverksatt i EU. Det pågår også flere prosesser for å vedta ny politikk som vil legge enda mer press på migranters og asylsøkeres rettigheter. Mens ytre høyres representanter ropte «send them back», ble det 17. juni vedtatt et nytt deporteringslovverk med et stort flertall i EU-parlamentet. Målet er raskere utsendelse av asylsøkere uten oppholdstillatelse. Lovverket øker samtidig grensa for hvor lenge mennesker kan sitte i varetektsfengsling i påvente av utvisning. I tillegg gjør lovverket det mulig å deportere «ulovlige» innvandrere til tredjeland. Menneskerettighetsorganisasjoner kritiserer forslaget.

Fotball-vm

Diagnose: VM

Nå begynner det å gå til hodet på meg, denne VM-manien. Personlig ser jeg ikke på fotball, men jeg kjente likevel en rar følelse spre seg når det nærmet seg Norges første VM-kamp forrige uke. Hva var denne følelsen? Etter en rask runde innså jeg at jeg ikke kunne rettferdiggjøre å betale 269 kroner for TV2 Sport. Men noe murret stadig, hvordan gikk det egentlig med det norske herrelandslaget? Heldigvis bor jeg rimelig sentralt i Lillestrøm, så rundt halv ett våknet jeg av en rungende jubel. Da smilte jeg litt for meg selv – og kjente på noe jeg ikke har kjent på før: fotballmagi? Og her skulle det gjerne slutta for min del – men det slutter ikke der. I dag skjedde det noe enda rarere.