Sofia Rana har delt denne artikkelen med deg.

Sofia Rana har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattYtre høyre

Vi bør være mye mer sjokkerte

Tommy Robinson, som egentlig heter Stephen Yaxley-Lennon, er ikke en marginal figur som tilfeldig har havnet i offentligheten. Han er en av de mest profilerte høyreekstreme aktivistene i Europa det siste tiåret. Han grunnla English Defence League (EDL), en gruppe kjent for voldelige demonstrasjoner, muslimfiendtlig propaganda og trakassering av minoriteter.

Han er flere ganger dømt – for vold, bedrageri, bruk av falskt pass, for å ha trosset rettslige pålegg og for å ha publisert innhold som kan sette mennesker i fare. I 2021 ble han dømt for grov ærekrenkelse etter å ha spredt løgner om en syrisk gutt, noe som førte til massiv nettmobbing og trusler mot gutten og familien. Dette er mannen Document nå gir scene, plattform og forlag, ikke til tross for historikken hans, men på grunn av den.

9. desember får Oslo besøk av Robinson. Han er invitert av Document, som også gir ut boka hans på norsk. Det er alvorlig. Men det mest urovekkende er hvor lite motstand det møter, og hvor normalisert denne utviklingen har blitt i Norge.

Dette handler ikke om «kontroversielle meninger», men om høyreekstreme konspirasjonsteorier forankret i hvit nasjonalisme. I et intervju omtaler Documents redaktør Hans Rustad Robinson som en «nasjonalhelt». Når han blir konfrontert med at Robinson bygger på «The Great Replacement»-ideen – forestillingen om at europeere bevisst blir erstattet gjennom innvandring – svarer Rustad at dette er et «demografisk faktum», og peker på Grønland i Oslo som «bevis».

Dette er konspirasjonstenkning. Den samme ideologien har blitt brukt til å rettferdiggjøre terror i Christchurch, El Paso – og her i Norge, 22. juli. Minoriteter fremstilles ikke som mennesker, men som en invasjon. Konsekvensene er konkrete: mer hat, mer vold, mer utrygghet.

Dette er ikke vanlig politisk uenighet. Det er en ideologi som må avsløres og motarbeides. Alle som kaller seg antirasister må slutte å hviske. For når «de» sies å ville erstatte «oss», hvem er egentlig «de»? Begrepet er bevisst vagt, men det er alltid de samme som rammes: mennesker i allerede utsatte posisjoner. Vi trenger tydelig motstand – nå. Hvis ikke, er det hatet som blir det neste normale.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Digital infrastruktur

Et samarbeid som kan gi mer overvåking i Norge

India og Norge inngikk i sommer en avtale om å samarbeide om å utvikle digitale fellesgoder og digital offentlig infrastruktur. India er et land med høy IT-kompetanse, dyktige forskere og en teknologiindustri i rivende utvikling, og det er nok mer sannsynlig at Norge importerer teknologi fra India enn omvendt. Da bør vi tenke godt gjennom hva teknologi fører med seg. I Klassekampen 17. september advarer Ed Brown og Johannes Morken om at vi må sørge for å ikke gjøre samme feil som Telenor gjorde i Myanmar, da de delte store mengder persondata med det brutale militærregimet. En viktig påminnelse, men vi må ikke tenke at partnerskapet med India først og fremst handler om at vi skal dele vår teknologi med dem. Tvert om er den eneste teknologien som nevnes i oppslaget på Regjeringen.no MOSIP, et indisk system for digital identifisering som er tatt i bruk i en rekke afrikanske land. MOSIP er åpen kildekode-versjonen av Aadhaar, det digitale ID-systemet som brukes i India.

Krigen på gaza

En anmodning på vegne av en venn i Gaza

Kjære helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, statssekretær Usman A. Mushtaq, utenriksminister Espen Barth Eide og statssekretær Eivind Vad Petersson, Jeg skriver på vegne av en venn som befinner seg i Gaza. Han lever med hiv og har en funksjonsnedsettelse, i tillegg til et alvorlig og økende behov for medisinsk oppfølging, rehabilitering og fysioterapi. Det han ber om, er å få komme til et trygt sted, med den medisinske oppfølgingen og rehabiliteringen han trenger for å bevare og forhåpentligvis gjenvinne noe av funksjonsevnen han har mistet. Der han kan fortsette hivbehandlingen sin uten frykt for medisinmangel, og leve uten frykt for vold, diskriminering, skam eller å bli drept på grunn av hvem han er. Han ønsker å komme til Norge. Han har levd med hiv i rundt tolv år.

Språk

Kongeleg omtale

Kongeleg omtale har det vore mykje av. Med rette. No er tida for å minnast rettskrivingsreglane. Tittelen dronning skal aldri ha stor bokstav. Heller ikkje kongen, som person. Dreiar det seg om Kongen i statsråd, med sine møte på Slottet, skal det derimot alltid vera stor bokstav.