Sofia Rana har delt denne artikkelen med deg.

Sofia Rana har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattYtre høyre

Vi bør være mye mer sjokkerte

Tommy Robinson, som egentlig heter Stephen Yaxley-Lennon, er ikke en marginal figur som tilfeldig har havnet i offentligheten. Han er en av de mest profilerte høyreekstreme aktivistene i Europa det siste tiåret. Han grunnla English Defence League (EDL), en gruppe kjent for voldelige demonstrasjoner, muslimfiendtlig propaganda og trakassering av minoriteter.

Han er flere ganger dømt – for vold, bedrageri, bruk av falskt pass, for å ha trosset rettslige pålegg og for å ha publisert innhold som kan sette mennesker i fare. I 2021 ble han dømt for grov ærekrenkelse etter å ha spredt løgner om en syrisk gutt, noe som førte til massiv nettmobbing og trusler mot gutten og familien. Dette er mannen Document nå gir scene, plattform og forlag, ikke til tross for historikken hans, men på grunn av den.

9. desember får Oslo besøk av Robinson. Han er invitert av Document, som også gir ut boka hans på norsk. Det er alvorlig. Men det mest urovekkende er hvor lite motstand det møter, og hvor normalisert denne utviklingen har blitt i Norge.

Dette handler ikke om «kontroversielle meninger», men om høyreekstreme konspirasjonsteorier forankret i hvit nasjonalisme. I et intervju omtaler Documents redaktør Hans Rustad Robinson som en «nasjonalhelt». Når han blir konfrontert med at Robinson bygger på «The Great Replacement»-ideen – forestillingen om at europeere bevisst blir erstattet gjennom innvandring – svarer Rustad at dette er et «demografisk faktum», og peker på Grønland i Oslo som «bevis».

Dette er konspirasjonstenkning. Den samme ideologien har blitt brukt til å rettferdiggjøre terror i Christchurch, El Paso – og her i Norge, 22. juli. Minoriteter fremstilles ikke som mennesker, men som en invasjon. Konsekvensene er konkrete: mer hat, mer vold, mer utrygghet.

Dette er ikke vanlig politisk uenighet. Det er en ideologi som må avsløres og motarbeides. Alle som kaller seg antirasister må slutte å hviske. For når «de» sies å ville erstatte «oss», hvem er egentlig «de»? Begrepet er bevisst vagt, men det er alltid de samme som rammes: mennesker i allerede utsatte posisjoner. Vi trenger tydelig motstand – nå. Hvis ikke, er det hatet som blir det neste normale.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Statsbudsjettet

Feiginger, MDG!

MDGs standhaftighet i budsjettforhandlingene var ikke sterkere enn at nedsettelse av en «omstillingskommisjon», som erstatter en annen kommisjon, var nok til å få superlativene fram i partiet. MDGs fanesak, en tydelig plan for utfasing av oljenæringen, er like mye i det blå som før forhandlingene. Et annet viktig punkt i MDGs program er havbunnen, utvinning og deponering. I budsjettforliket er det nei til gruvedrift på havbunnen i stortingsperioden. Det er vel ikke annet enn SV fikk gjennom i forrige stortingsperiode også. Nei, MDG, dette er for dårlig og skuffende. Jeg valgte i år å gå fra et langt liv på borgerlig side til MDG fordi jeg som fler og fler mener at norske politikere over en bred linje mangler klimasamvittighet og vilje til endringer – og at norsk olje og gass er en del av problemet. MDG påstår de er et blokk­uavhengig parti; at de før valget kunngjorde at de gikk inn for Jonas Gahr Støre som statsminister og et rødgrønt flertall på Stortinget for å unngå at Frp får makt, var noe jeg måtte ta med.

Nav

Nav-systemet trenger en storren­gjøring

Hanne Glemmestad stiller (25. november) mange betimelige spørsmål om det er mulig å lede Nav videre. Jeg var tidligere leder i Nav-systemet, og i 2010 ferdigstilte jeg en doktoravhandling om Nav-reformen. Oppgavens empiriske funn og resultater viste til flere forhold vel femten år tilbake som delvis kan forklare noe av bakgrunnen for dagens situasjon. Jeg beskrev blant annet dårlige forberedelser og opplæring, begrensede ressurser med stadige omstillinger i en oppsplittet og byråkratisk sentralt svakt ledet organisasjon, samt manglende intern kommunikasjon med rigid mål- og resultatstyring. De ansattes etatsbakgrunn preget fortsatt arbeidskulturen.

Kirkens bymisjon

Speku­la­sjoner om Maria Quislings legat

De siste ukene har det vært fornyet oppmerksomhet om Maria Quislings legat. Spaltist Gyrid Gunnes hevder i Klassekampen at Kirkens Bymisjon har «iscenesatt Quisling som filantrop» gjennom å forvalte legatet. Det er en urimelig og ubegrunnet påstand. I landssvikoppgjøret etter krigen beslagla norske myndigheter ekteparets samlede verdier. Vidkun Quisling og mange av hans medsammensvorne ble dømt, men Maria Quisling ble ikke funnet skyldig. I 1952 fikk hun tilbakeført de eiendelene som norske myndigheter mente var hennes opprinnelig, etter behandling i Erstatningsdirektoratet. Oslo Indremisjon lente seg på denne vurderingen.