– Folk tror det er min skyld at morgenandakten har forsvunnet fra NRK, sier Lubna Jaffery (Ap).
Klassekampen er blitt invitert opp på kultur- og likestillingsministerens kontor til en samtale om et av norsk kulturpolitikks styrende prinsipper: armlengdes avstand.
Jaffery ser seg nemlig nødt til å komme med en liten oppstrammer.
– De to og et halvt årene jeg har vært kulturminister, har jeg opplevd en utvikling knyttet til dette. Jeg opplever at stadig flere utfordrer meg til å gripe inn, sier Jaffery.
– Skal ikke gripe inn
Selv har hun i samme periode sørget for å styrke armlengdes avstand-prinsippet i kulturloven. Prinsippet skal i korthet sørge for at kunsten og mediene er frie – og at politikerne holder fingrene av fatet.
– Vi som politikere skal ikke blande oss inn i kunstfaglige eller redaksjonelle beslutninger, sier Jaffery.
Derfor er det altså ikke statsråden som har fått NRK til å kvitte seg med morgenandakten. Men prinsippet om armlengdes avstand blir stadig oftere utfordret, hevder Jaffery.
Hun viser til diskusjonen om Norges deltakelse i Eurovision: Bør NRK boikotte dersom Israel får delta?
Under fjorårets MGP-finale foreslo SV i en pressemelding å «be regjeringen om å instruere NRK til å ta initiativ til å utestenge Israel». Partiet ville fremme forslaget for Stortinget, men snudde raskt etter kritikk og beklaget seg.
– Ingen stemte for, for man skjønte gjennom debatten at det var utelukket, sier Jaffery.
– Er det en forskjell på at folk ber deg bryte inn politisk, og at de ber deg uttale deg om saker?
– Ja, og jeg uttaler meg stadig vekk. At folk forventer at jeg skal ha meninger om saker, forstår jeg veldig godt. Det er en naturlig del av det å være kulturminister, sier hun.
– Men jeg kan ikke og skal ikke gripe inn gjennom vedtak eller beslutninger. Folk sier at dette er en så unik sak, og at vi må vise vår avsky mot det som skjer i Gaza. Det gjør Norge gjennom politiske kanaler, men å bruke et redaksjonelt styrt medium til å gjøre det blir feil, sier hun.
– Min bekymring er da, hva er det neste?
Ikke «refs» av museet
De siste månedene er det en debatt om Nasjonalmuseet som har påkalt Jafferys oppmerksomhet. Etter at et tekstilverk av en israelsk kunstner ble hengt opp i våres, har deler av kunstfeltet protestert og kritisert museet for å ta side med Israels overgrep i Gaza.
«Jeg er opptatt av at Nasjonalmuseet må være gode til å forklare.»
— Lubna Jaffery, kultur- og likestillingsminister (Ap)
I begynnelsen av november havnet saken på Jafferys bord, da stortingsrepresentant Tage Pettersen (H) stilte spørsmål om hvorvidt saken kunne ha konsekvenser for den kunstneriske friheten i Norge.
– Hva tenker du om at han ba deg ta stilling?
– Stortinget er suverent til å stille spørsmål. Men i mitt svar var jeg opptatt av at kunstinstitusjonene våre er frie, og de skal ikke ha politisk påvirkning enten de gjør det ene eller det andre. Det viktige for meg er at institusjonene klarer å svare ut sine beslutninger og begrunne valgene de tar, sier Jaffery.
– Synes du museet har vært gode nok til å begrunne valget sitt her?
– Vi må alle, også Nasjonalmuseet, øve muskelen på ikke bare å ta beslutninger, men også formidle dem. Det skriver jeg om i mitt svar på spørsmålet. Noen har spekulert i om svaret mitt er en refs, og nei, jeg er ikke opptatt av å refse institusjoner med mindre man begår feil som har store konsekvenser, sier hun.
– Men jeg er opptatt av at Nasjonalmuseet må være gode til å forklare. Kanskje har ikke den forklaringen nådd ut på samme måte som man har trodd.
Vil heller gå av
Institusjonene skal kunne være maktkritiske og uenige med dem som styrer, understreker statsråden.
– Kan en streng tolkning av armlengdes avstand-prinsippet også begrense din omgang med kunstfeltet?
– Dette handler ikke om at jeg skal fjerne meg fra kunstfeltet og ikke ha meninger. Men jeg er opptatt av at vi må være konsekvente på vegne av ytringsfriheten og armlengdes avstand. Vi kan ikke bare være for de to prinsippene når vi er enige i hva som vises, sier hun.
Kulturrådet er de siste ukene blitt kritisert for dårlig håndtering av habilitetssaker, blant annet i tilfeller der utvalgsledere selv har søkt på og fått støtte.
– Fagfellevurderingen står sterkt i kunstfeltet til dels på grunn av armlengdes avstand. Det har også ført med seg problemer. Er det alltid en god idé at kulturfeltet skal få styre seg helt selv?
– Nei, de skal ikke det. Vi har regler, lover og forskrifter som styrer kulturfeltet. Jeg mener at fagfellevurdering er et godt prinsipp, og jeg mener det er viktig å ha forståelse av kunsten når man skal tildele midler. Samtidig må man kreve at det ikke gjøres slik at legitimiteten blir stilt spørsmål ved. Det er det som har skjedd i Kulturrådet den siste tida.
Regjeringen styrer kunstfeltet gjennom bevilgninger og tilskudd, bemerker hun.
– Men det skal veldig mye til for at jeg sier at noen ikke bør sette opp et teaterstykke. Vi har jo et eksempel på det med «Ways of Seeing». Politikere grep inn og sa at teaterstykket ikke burde vises, sier Jaffery.
Selv vil hun vokte seg vel for å komme med slike uttalelser.
– Jeg tror det er klokt at jeg heller går av før jeg gjør det.
