DebattHavbunnsmineraler

Har LO glemt hvem de representerer?

Mandag kveld gikk LO-leder Kine Asper Vistnes ut i Dagens Næringsliv og ba Arbeiderpartiet stå hardt på åpningen av gruvedrift på havbunnen. Hvorfor disse mineralene er så viktige for LO, er vanskelig å forstå seg på. Både EU og Nato trekkes frem som markeder som ønsker seg mineralene, men argumentet holder ikke vann: De fleste EU- og Nato-land og europeiske industrikonsern har skrevet under på at de ikke vil kjøpe norske havbunnsmineraler.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Palestina

Den politiske streiken og budsjett­for­liket

I dag oppfordrer ­representantskapet i LO i Oslo tilsluttede foreninger, avdelinger og klubber til å gå ut i politisk streik for å kreve at folkemordet på Gaza stanser og Oljefondet trekkes ut av Israel. Flere fagforeninger, Utdanningsforbundet i Oslo, LO i Bergen og LO i Trondheim har også vedtatt politisk streik. Samtidig foregår innspurten på budsjettforhandlingene for de fem partiene Sp, Ap, MDG, SV og Rødt. De samme kravene som på torsdagen er skrevet ut på streikeplakater og -brosjyrer, og som fremmes fra talestoler og i sosiale medier, ligger på det rødgrønne femkløverets forhandlingsbord. Fellesutvalget for ­Palestina takker LO Oslo for streikeinitiativet og støtter derfor varmt opp om denne ­solidaritetsmarkering med det palestinske folket og mot norsk økonomisk involvering i Israel ­gjennom Oljefondet. Dette landet som dreper og lemlester, okkuperer og ­annekterer, fengsler og straffer uten lov og dom, bruker sult som våpen. Politisk streik sender ei sterk og tydelig melding til oss alle, men ikke minst til budsjettforhandlerne. Fellesutvalget for Palestina vet at tre av de fem partiene – MDG, SV og Rødt – i sitt arbeid på Stortinget og i valgkampen har fremmet mye av de samme synspunkt og krav som streikekravene. Hva så med Sp og Ap? Vi både tror, håper og – faktisk – forventer at de lytter til alle de som nå streiker på denne torsdagen.

Ukraina

Naivt!

Kommentarene fra utenriksredaktør Ole Øyvind Sand Holth og politisk redaktør Bjørgulv Braanen 24. og 25. november tvinger meg til å spørre: Er Klassekampens redaksjon sikre på at de støtter den ukrainske kampen? Problemene starter med betegnelsen «Trumps fredsplan», som begge bruker. Ifølge Washington Post leste ikke Trump planen i det hele tatt. Kanskje den hadde for mange bokstaver, hvem vet. Planen kan kalles «Putins ønskeliste».

Skole

Pekefinger­politikk fra sørvest

Kunnskapsministeren hevder at dagens unge går om lag to år mer på skolen enn forrige generasjon. Tar vi hennes resonnement på alvor, går vi da kanskje 30 år lenger på skolen enn våre besteforeldre og 150 flere år enn våre oldeforeldre. Det blir en absurd regneøvelse som resulterer i en forskrudd virkelighetsforståelse. Det siste utspillet fra Kunnskapsdepartementet om å redusere antall undervisningstimer som et «kvalitetsutviklingstiltak» bygger på denne logikken. Departementet tegner et bilde av en norsk skole i forfall: teoritung, stillesittende og lite praktisk. Det er ikke riktig. Men vi har mange skoler og deler av landet som ikke klarer å sikre et minimum av kvalitet i opplæringen av grunnleggende ferdigheter.