Byrådslederen i Oslo er dypt fornærmet over at byens milliardoverskudd ikke møtes med folkefest på Rådhusplassen. Han hopper bukk over at det er enkelt å få overskudd når du gjennomfører de mest dramatiske velferdskuttene i Oslos nyere historie.
Allerede abonnent? Logg inn
Høyresiden argumenterer med at norsk nasjonal kultur blir ødelagt av innvandring. «Helnorske i mindretall i 2065. Stem Frp.» Ja, vi har grusomme eksempler på hva det fører til når innvandrer kommer i flertall. Det amerikanske kontinent, det oseaniske kontinent og noen andre steder på kloden. Der har de opprinnelige innbyggerne virkelig fått kjenne hva innvandring uten å spørre om lov har ført til. Kanskje de som lefler med remigrasjon burde begynne der?.
Jon HaugenJeg burde jo vært takknemlig over å få (nesten) hele førstesiden av Klassekampen på et skarve enquete-spørsmål. Men ikke på uriktig grunnlag. På spørsmål om hvor høyt oljeprisen kunne gå, svarte jeg helt korrekt Klassekampens journalist at «himmelen var taket», og at den kunne nå 200 dollar fatet, slik også flere analyser legger til grunn. Men da som en mulighet, ikke en spådom. For hvor høyt oljeprisen kommer i år, avhenger helt og holdent av hvor langvarig og omfattende krigen i Midtøsten blir, og av hvor mange olje- og gassanlegg de to partene klarer å bombe i filler. Og dette spørsmålet avhenger igjen av hvor lenge USA, Israel og Iran finner det fornuftig å fortsette ødeleggelsene. Legg så til at USAs leder synes å mangle både impulskontroll og en langsiktig strategi, og et sikkert svar blir en umulighet. Men det vi kan være nokså trygge på, er at en pris på 200 dollar fatet vil gjøre såpass mye skade, i form av økt prisvekst, redusert kjøpekraft (også for amerikanske velgere) og redusert aktivitet, at den neppe blir værende der særlig lenge.
Øystein DørumForsker Jørn Ljunggren spør i Klassekampen 14. mars, hvordan vi som likestillingsforskere har endt opp med en forståelse av at unge menn er «skeptiske til likestilling». Etter hans syn er det en feilslutning basert på svakheter ved spørsmål som stilles i undersøkelser, snarere enn at unge menn og kvinner faktisk skiller seg fra hverandre i syn på likestilling. Med mål om å belyse endring og variasjon i holdninger til likestilling har vi ved CORE – Senter for likestillingsforskning, gjennomført en undersøkelse om oppfatninger om likestilling, først i 2022 og deretter i 2025. Det er etter vårt syn viktig å følge med på hvordan holdninger til likestilling endrer seg. Ett spørsmål blir spesielt kritisert av Ljunggren. Det lyder som følger: I de senere år er det lagt vekt på å skape likestilling mellom kvinner og menn. Vil du si at likestillingen: (1) bør føres videre (2) er ført langt nok (3) er ført for langt (4) Vet ikke. Vi synes også at spørsmålet har klare svakheter.
Mari Teigen og Ragni Hege Kitterød