Medienes overgang til internett pekes gjerne på som hovedårsaken til at redaksjonene nedprioriterer kritikk. Klikkøkonomien gjør at kritikken taper terreng, sa forfatter Agnes Ravatn i Klassekampen i helga.
Det er en vanlig misforståelse, ifølge Victor Malm, kulturredaktør i svenske Expressen.
– Det er en populær forklaring, og jeg tror den var fullstendig legitim i 2015, 2016, 2017.
Men i dag skjønner stadig flere medier at man ikke tjener penger på klikk. Det er abonnementsmodellen som gjelder nå.
– Det kan hende at noen redaktører fremdeles bare bryr seg om klikk, men de smarte skjønner at en avis ikke bare kan levere de seineste nyhetene – da blir de bare en Google News. En avis må ha sjel og hjerte og klare å sjokkere og interessere leserne, og der er kritikken utmerket, sier Malm.
– Har utspilt sin rolle
Likevel publiserer mediene færre anmeldelser enn tidligere, viser en stor rapport av Kulturdirektoratet. Fra 2019 til 2024 ble antall anmeldelser halvert.
Så hvis det ikke skyldes redaktørenes klikkjag – hva er da årsaken?
– Jeg tror det som har skjedd i løpet av 2000-tallet, er at folk ikke lenger bruker kultur for å signalisere status. Vi lever i en tid hvor kulturell kapital ikke er viktig, sier Malm og fortsetter:
– Du er ikke kulere fordi du heller hører på et smalt amerikansk band enn Taylor Swift eller Rosalía. Kult for deg at du leser Dag Solstad, men det spiller ikke noen rolle.
Og derfor har kritikerne utspilt sin rolle, ifølge kulturredaktøren.
– De har mistet sin betydning og autoritet. For hvis du like gjerne hører på Taylor Swift, trenger du ikke dem som kan mer enn deg, til å fortelle deg hva som er interessant.
Erstattet av algoritmene
I dag er det giganter som Netflix og Spotify som forteller deg hvilke filmer du skal se og hvilke låter som likner på favorittene dine.
– Hvis mediene vil forandre på det, må de gjenetablere kulturen som kul, så man får sosial kapital ved å ta del i det. De må insistere på at de som hører på Taylor Swift, er litt dumme i hodet.
– Hvordan gjør man det?
– Man må løfte fram det smale og gjøre det igjen og igjen for å bygge troverdighet overfor leserne. Sånn tror jeg man etter hvert skaffer seg en trofast leserskare, sier Malm.
Kritikken leses i Trondheim
At klikk har hatt – og kanskje fortsatt har – betydning for nedprioriteringen av kulturstoff, er udiskutabelt, ifølge Børge Sved, leder for kulturavdelingen i Adresseavisen.
– Å kutte i kulturstoffet var trenden på 2010-tallet. Sånn var det også hos oss før min tid. Det ble ikke lest, og da ble vi anbefalt å kutte i det, sier han.
Sveds prosjekt har vært å løfte kritikken og skape interesse for den. Siden 2019 har Adresseavisen, i motsetning til en rekke andre aviser, opprettholdt antallet anmeldelser.
– På bøker har vi hatt en tredobling i klikk, og lokale konsertanmeldelser blir også godt lest.
For eksempel ble en anmeldelse av Jarle Bernhofts konsert i Trondheim lest over 23.000 ganger, og en anmeldelse av dokumentaren om trønderen Johannes Klæbo ble lest over 24.000 ganger.
– Hvordan får dere til det?
– Måten vi presenterte anmeldelsene på var ikke tilpasset den digitale endringen vi har stått overfor. Anmeldelsene ble for eksempel publisert med poetiske titler, men vi prøver nå å bruke et språk som appellerer til folk flest. Og så er det viktig at anmeldelsen inneholder en mening og vurdering, og at det ikke bare er en oppsummering, sier Sved.
«Mediene må insistere på at de som hører på Taylor Swift, er litt dumme i hodet.»
— Victor Malm, kulturredaktør i Expressen
Lokalavis satser på kultur
Også Haugesunds Avis er en av lokalavisene som har gått mot strømmen og satset mer på kulturstoff. Blant annet har avisa innført en spalte som heter «inntrykk», hvor skribenter skriver om lokale kulturarrangementer.
De siste ukene er det blitt publisert konsertomtaler av både Skaar og Jan Toft.
– Poenget med «inntrykk» er å senke terskelen for å skrive en vurdering av en kulturopplevelse, sier ansvarlig redaktør Einar Tho.
– Vi opplever at dette er noe mange vegrer seg for. At man tror man må ha en master i litteraturvitenskap eller kompetanse på høyt nivå for å skrive om kultur. Derfor har vi forsøkt å folkeliggjøre det å beskrive en kulturopplevelse.
– Hvordan blitt kulturstoffet mottatt av leserne?
– Det er ikke noen leserstorm, men vi selger litt abonnementer. På lengre sikt tror jeg det er et poeng at kulturpublikummet ofte er gode avislesere. Derfor er det fornuftig å gi dem noe de liker, sier Tho.
NRK: ti anmeldelser i uka
Rune Haakonsen er prosjektleder for anmeldelser i NRK. Han svarer et tydelig nei på spørsmål om nedgangen i kritikk har vært like stor hos statskanalen de siste seks årene.
NRK har for øyeblikket seks fast ansatte kritikere. I tillegg jobber frilansere, vaktsjefer og deskjournalister med anmelderiet.
– Vi startet med et felles løft i 2020 og samlet arbeidet med kulturkritikk for å styrke den i en digital tid. Siden da har vi holdt samme nivå på antall verk eller hendelser vi vurderer, sier han.
Det innebærer 550–600 enkeltstående anmeldelser i året – eller 10–12 per uke, forteller Haakonsen.
Han legger til at NRK i samme periode har opprettet en sentral desk for anmeldelser, hvor de ansatte har spisskompetanse på digital publisering.
– Det går an å få kritikken til å funke på nett hvis man satser, sier Haakonsen.
