Essay

Sårbarhetens valuta

Modig og åpenhjertig, eller reint salgstriks? Virkeligheten er blitt det førende elementet i popmusikken.

OOPS: Lily Allen strør om seg utenfor hjemmets fire vegger. Foto: Charlie DenisOOPS: Lily Allen strør om seg utenfor hjemmets fire vegger. Foto: Charlie Denis

I slutten av oktober ble skilsmissen mellom to kjendiser, popartist Lily Allen og skuespiller David Harbour, gjenstand for store nyhetsoppslag. Årsaken var at Allen slapp albumet «West End Girl», der hun verken sparte på kruttet eller intime utleveringer for å oppnå sin hevn over den utro eksmannen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Nyanser av grønt

Víkingur Ólafssons flerstemmige klangforståelse løfter Bach.

Intervju

Om igjen, om igjen

Skal livet aldri bli lettere etter hvert? Det spør Iris Caltwait seg om på sitt nye album.

Kommentar

KI-demonen

Utfordringene og mulighetene med generativ KI er mange. Med verktøy som Suno, Udio og Stable Audio kan hvem som helst generere rimelig komplette låter med en kort, skriftlig instruksjon. Og det skapes stadig nye verktøy. I mange tilfeller har nå KI-genererte musikkspor blitt såpass «autentiske» at de låter troverdig selv for godt trente ører. De mest åpenbart kunstige kjennetegnene, som overpresis timing og dynamikk eller unaturlig vokal-frasering, er blitt færre. Likevel låter det klinisk sterilt og dødt, selv når produksjonen ellers kan være imponerende – som med den KI-genererte «artisten» Xania Monet. Skaperen, produsenten og den kreative motoren bak Xania Monet er Telisha «Nikki» Jones, som skriver alle tekstene basert på egne livserfaringer og ser Monet som en forlengelse av seg selv.