Ragne Johnsen Megård hadde en dårlig følelse. Sola hadde allerede gått ned da hun gikk over mosaikkflisene i kommunestyresalen i Narvik. Hun skulle på et ekstraordinært møte. Alt de folkevalgte hadde fått vite, var at det dreide seg om en «industrisatsing». I innkallingen hadde det også stått at de måtte signere en konfidensialitetsavtale og levere tilbake alle sakspapirer når møtet var over.

Hemmelighetskremmeriet var ikke det eneste uvanlige med møtet. Også tidspunktet var merkelig: Klokka seks om kvelden. Alle møter i kommunen foregikk vanligvis om dagen. Hvorfor så seint? Det måtte dreie seg om et børsnotert selskap, hadde noen resonnert seg fram til. Saken måtte behandles bak lukkede dører mens børsen var stengt.

SV-representanten Megård hadde luftet bekymringene sine i lokalavisa noen dager før. Skulle politikerne virkelig ta stilling til en stor industrisatsing – uten å få vite noe i forkant? I et innlegg i Fremover minnet hun om Terra-skandalen i 2007. Den gang tapte Narvik over hundre millioner kroner på halsbrekkende investeringer. Nå håpet hun at kommunen ikke lot seg lure igjen.

Megård fant plassen sin på fjerde rad. Derfra så hun opp mot podiet, hvor ordføreren, rådmannen og kommuneadvokaten gjorde seg klare. Bak dem hang de fargesterke bildene som skildrer viktige hendelser i Narvik. Her var fiskerne, motstandsmennene og gjenoppbyggingen etter krigen.

«Vi ble mer eller mindre holdt som gisler»

— Gunnar Gamst, kommunestyrerepresentant for Senterpartiet i Narvik

I de åtte timene som fulgte, skulle det skrives et nytt kapittel i Narviks historie, et som seinere er blitt kalt for «nattmøtet». Ingen kunne vite det den oktoberkvelden i 2021, men vedtaket de fattet, skulle plassere Narvik midt i et stormaktsspill:

Fire år seinere kunne industrikonsernet Aker bygge Europas største fabrikk for kunstig intelligens (KI) i den lille nordlandskommunen.

Hva var det som skjedde da noen av verdens mektigste tek-herrer kom til Narvik?

En hjerne tar form

– Dette er kjempekult, sier Torkjell Lund idet han svinger bilen opp på byggeplassen i Kvandal.

Han har dratt gule refleksklær over skjorta og chinos-buksa si og tar seg en kort pause i en hektisk arbeidsdag for å vise oss rundt. Lund har vært prosjektleder for datasenteret siden starten i 2021. Nå begynner det endelig å svinge.

Den siste julidagen i år kom nyheten: Aker, Nscale og Open AI skal etablere en «gigafabrikk» i Narvik, under navnet Stargate Norway. Alliansen består av et av Norges største industrikonsern, en britisk storutbygger av KI-fabrikker og et av verdens ledende KI-selskaper.

Nå jobber store, gule maskiner med å rydde vekk jord og stein på området som pleide å være en militærleir.

– Det første som skjedde, var at vi fant en granat, sier Lund.

Den ble ryddet av veien, og nå gjøres det rom for en helt ny type kraft. Nederst på tomta er bygget til Microsoft i ferd med å få en grunnmur. I høst ble det kjent at det amerikanske selskapet blir kunde i senteret.

– Dette blir Europas største hjerne, forteller Lund, som også sitter i kommunestyret i Narvik for Høyre.

Hva er det denne hjernen skal bestå av? Inn i datasenteret skal 100.000 såkalte grafikkprosessorer (GPU-er). Det er små kvadratiske brikker som trengs for å trene store KI-modeller. Brikkene leveres av Nvidia, som nylig ble verdens mest verdifulle selskap noensinne.

En opptur i vente

Hjernen er ikke aleine i Kvandal. Datasenteret skal koples til et knutepunkt av høyspentmaster som står rett overfor byggeplassen. Her går Norges sentralnett for strøm. Hjernen trenger nemlig enorme mengder energi: Like mye som 110.000 husstander – eller det totale strømbehovet til Trondheim by.

På området er en gjeng arbeidere i ferd med å gjøre klar to hotellbrakker, og like ved skal det stå et restaurantbygg. På det meste kan det jobbe tusen folk her med å få senteret i stand.

– Nå øyner vi en opptur i lokalsamfunnet. Det er kjempeviktig, sier Lund.

Befolkningstallet i Narvik går ned år for år. Her i bygda Bjerkvik ble ungdomsskolen nylig lagt ned. Og økonomien går det dårlig med. I år styrte kommunen rett mot Robek-lista, men ble reddet da kraftselskapet Nordkraft solgte seg ut av datasenteret i oktober og sendte overskuddet til kommunekassa.

Nå er håpet at prosjektet skal sørge for enda mer klirrende mynt til kommunen og ikke minst: flere folk. En rapport som Menon har laget på oppdrag fra Aker, anslår at senteret vil sørge for 230 lokale arbeidsplasser.

– Jeg håper selvfølgelig at det skal være attraktivt for de som kommer etter oss å bo og virke her i Narvik, sier Lund, som selv har to døtre på 18 og 20 år.

Det finnes også en høyere himmel over prosjektet. Nå skal Norge få spille en sentral rolle i en ny industriell revolusjon. Ved hjelp av det nye datasenteret kan Norge og Europa utvikle «suveren» kunstig intelligens, ifølge selskapene.

De har lovet at lokale bedrifter og forskere skal få tilgang til regnekraft og at de dermed vil bidra til økonomisk framgang for Europa.

– Dette er åpenbart infrastruktur som er viktig å ha på europeisk jord, sier Torkjell Lund.

Noter dere navnet

Hvorfor satser tek-gigantene så stort i lille Narvik? I pressemeldingen fra juli framstår fabrikken nærmest som et veldedighetsprosjekt.

«Europa trenger mer datakraft for å realisere det fulle potensialet til kunstig intelligens for alle europeere […] – og vi ønsker å bidra til å gjøre det mulig», sa Sam Altman, grunnlegger av Open AI.

Men det ligger også andre interesser bak. I januar i år, dagen etter at Donald Trump ble innsatt som president i USA, møtte en dresskledd Altman opp i Det hvite hus.

Der stilte han seg opp ved presidentens side sammen med to andre tek-ledere. Trump skulle nå lansere det nye, banebrytende prosjektet Stargate.

«Noter dere det navnet, for jeg tror dere kommer til å høre mye om det i framtida», sa Trump.

Presidenten fortalte at Open AI og flere tek-selskaper skulle investere 500 milliarder dollar i en enorm satsing på kunstig intelligens. Målet deres er å sikre «amerikansk lederskap» innen KI – eller med andre ord: å vinne kappløpet mot Kina.

Stargate skal bygge datasentre over hele USA og skape 100.000 arbeidsplasser, fortalte presidenten.

Men prosjektet skulle vise seg å bli enda større enn som så. I mai ble «Open AI for land» lansert. Det handler om å spre Stargate utenfor USAs grenser. Tek-selskapet skal blant annet hjelpe til med å bygge datasentre og tilby skreddersydd Chat GPT til innbyggerne. Slik vil de spre «demokratisk KI» til sine partnerland, ifølge selskapet selv.

Fabrikken i Narvik er det første Stargate-prosjektet i Europa.

Så er spørsmålet: Har vi noe vi skulle ha sagt? Hva har det norske demokratiet å stille opp med når et gigaprosjekt som dette rulles ut?

Gislene på rådhuset

Vi hopper fra Det hvite hus til rådhuset i Narvik. Her ble altså industrisatsingen til Aker behandlet for fire år siden, lenge før nyheten om Stargate ble kjent. At saken har vært gjennom en demokratisk prosess, er likevel en sannhet med store modifikasjoner, mener flere.

– Vi ble mer eller mindre holdt som gisler, sier Gunnar Gamst, som deltok på «nattmøtet» i 2021 og sitter i kommunestyret for Senterpartiet.

Da han og de andre folkevalgte fant plassene sine i salen den oktoberkvelden, var de helt uforberedt på det som skulle skje. Men én gjeng kom til rådhuset med en plan.

Fire måneder i forveien hadde rådmannen blitt kontaktet av Aker. Selskapet var interessert i en stor satsing i Narvik. Fra før av hadde kraftselskapet Nordkraft jobbet med å tilrettelegge flere tomter for industri i kommunen, i nærheten av sentralnettet.

Rådmannen satte ned noe han kalte «industrigruppa». Den besto av ham selv og andre ledere for næringsutvikling i kommunen. Etter «intensive forhandlinger» med Aker hadde de fått en avtale på plass. Nå måtte bare politikerne stille seg bak den.

På møtet disket industrigruppa opp med en 67 sider lang power point. De hadde en «gedigen gladsak», fikk de folkevalgte høre: Aker ville kjøpe flere eiendommer i kommunen for å etablere grønn industri. Avtalen ville gi «enorme muligheter» for narviksamfunnet, fortalte de. Nå kunne de snu befolkningsnedgangen og gjøre byen til en «hub» i det grønne skiftet.

Underveis i presentasjonen fløy tankene til KrF-politiker Boy-Arne Buyle til Gran Canaria. Der var han en gang på et møte om timeshare-leiligheter, etter å ha blitt lovet et kamera for å delta.

– Den kvelden var veldig likt timeshare-møtet, sier Buyle om «nattmøtet» i dag.

– Den ene etter den andre kom med det samme budskapet: Sier dere ja til dette, blir det gull og grønne skoger i Narvik og tusenvis av arbeidsplasser. Sier dere nei, legger dere ned hele kommunen. Og dere må bestemme dere nå, fordi Aker skal ut med en børsmelding klokka sju. Det er ikke sånn jeg tar avgjørelser, sier Buyle.

Signaturer ved morgengry

KrF-politikeren tok til orde for at saken ikke kunne behandles den samme kvelden. Han ble nedstemt. I stedet ble partiene innvilget gruppemøter. Så fikk de halvannen time til å lese sakspapirene. I tillegg til den tettpakkede power pointen lå det ni bindende avtaler på bordet om kjøp, samarbeid og opsjoner.

Buyle kjøper ikke at saken krevde så mye hemmelighold eller hastverk.

– Vi er valgte politikere som har fått tillit fra folket. Vi klarer fint å skrive under på en taushetserklæring hvis det er det som trengs. Men dette var planlagt og regissert, sier Buyle.

Han endte med å stemme nei til avtalen.

– Det ble ikke noe timeshare på deg i Gran Canaria, heller?

– Nei, jeg fikk ikke noe kamera engang! sier han og ler.

Også Gunnar Gamst, som følte seg som et gissel under møtet, stemte nei til avtalen. Han forteller at mange i salen ble «starstruck» da de hørte at selveste Aker ville investere stort i kommunen deres. Gamst er finnmarking og kunne styre sin begeistring. Han hadde friskt i minne hvordan Aker-eier Kjell Inge Røkke i sin tid fikk fiskekvoter i Finnmark, men omgikk plikta til å levere torsken på land.

– Jeg lot meg ikke fascinere, sier han tørt.

Heller ikke Ragne Johnsen Megård fra SV, som hadde gått til møtet med bange anelser, ville stille seg bak avtalen.

– Jeg jobbet iherdig for å prøve å stille de riktige spørsmålene. Men da klokka nærmet seg to om natta, hadde jeg fortsatt ikke god nok forståelse av hva vi skulle si ja til, sier hun.

Til tross for innvendingene ble planen banket gjennom med stor margin: 35 stemte ja til avtalen, og fem stemte nei. Da natt ble til morgen, ble de siste papirene signert på rådhuset. Og klokka 07.00 gikk det ut en melding til Oslo Børs: Aker investerer 290 millioner kroner i en «grønn industri-hub» i Narvik.

Men Europas største KI-fabrikk? Den er ikke nevnt med et ord i avtalen.

Klar med sjampanjeflaskene

«Sprett sjampanjen!» «Spinnvilt. Wow. En sekser på terningen.» «En dag for historiebøkene.» «Vi må planlegge for så mye som 5000 flere innbyggere.»

I dagene etter at Aker-satsingen ble kjent, var lokalavisa Fremover full av jubel og framtidstro. Vyene var store: Aker ville bygge hydrogenfabrikk, grønt stålverk, batterifabrikk og datasenter. Men de siste åra har den ene planen etter den andre blitt skrotet.

Nå som det endelig bygges i Kvandal, er de fleste lokalpolitikerne positive til det som skjer. Optimismen har bredt seg. Hotellet i Bjerkvik er fullt av arbeidere, og på det lokale gatekjøkkenet steker de «bjerkviking»-burgere til den store gullmedalje.

Ordfører Rune Edvardsen (Ap) anslår at det er 50 personer i kommunen som er kritiske til datasenteret, og at de resterende 21.450 er positive. Heller ikke han kjente detaljene i hva som skulle legges fram den oktoberkvelden i 2021.

– Da vi fikk det presentert, tenkte jeg at det var nytt og spennende – og noe Narvik trenger, sier han.

– Flere mener at de ikke hadde forutsetning for å ta stilling til avtalen?

– Jeg har stor forståelse for at det var mye å sette seg inn i på kort tid, sier ordføreren.

Han står fast ved at det måtte bli sånn på grunn av den børssensitive informasjonen. Det var også riktig at rådmannen og industrigruppa forhandlet fram avtalen i forkant av møtet, mener han.

– Noen må forhandle på vegne av kommunen, og vi må ha tillit til at vi har felles mål. Men at avtalen koster noe – det gjør det bestandig, sier han.

Edvardsen påpeker at Narvik kommune har bygget ut store mengder vannkraft, som de i dag bare bruker en femdel av selv. Nå skal deler av overskuddet sendes til KI-fabrikken.

– Vi har ofret mye natur, og det er ikke rart at innbyggerne ønsker seg litt igjen for det. All utbyggingen har vært kontroversiell, men i dag kan vi si at det var framsynt, sier han.

Det våte gullet

Skvulp! Ved Jernvatna nordøst i Narvik møter blåsvarte bølger en solid mur. Her i dette fjellområdet er det tydelig hva narvikingene har ofra. Blant slitne bjørketrær går høyspentledninger på kryss og tvers.

Innsjøen er demmet opp av en massiv bue av betong. Herfra føres vannet ned til tre andre magasiner, før det fosser ned i et av kommunens tjue kraftverk.

– Dette er det siste gullet vi har, sier Trond Gunnar Blomlie, geolog og kommunestyrerepresentant for Rødt i Narvik.

Sommeren 1983 lå Blomlie på alle fire her ved Haugfjell og hakket løs med en hammer. Han var på feltarbeid for å lete etter metaller, og de fant både kobber og gull. Men det var ikke lønnsomt med gruvedrift.

I stedet er det vannkrafta som har vært kommunens viktigste valuta. Nå skulle Blomlie ønske at den ble brukt til noe annet enn et datasenter.

– Jeg har hele tida vært skeptisk til alt som har med Aker å gjøre. De kommer ikke til Narvik for å være snill og grei, sier Blomlie, som er vokst opp i tettstedet Ballangen.

Han mener at det burde være opp til nasjonale myndigheter å vurdere prosjekter som Stargate Norway.

– Vi er på ingen måte skodd til å forvalte såpass spesielle ting som å bygge ut kunstig intelligens eller ikke. Når det gjelder vindkraft, kan man ta en saklig debatt om fordeler og ulemper. Det er ingen skjulte agendaer. Dette er mer ullent, sier Blomlie.

Han skulle ønske at Norge så til historien sin. Da utenlandske kapitaleiere ville kjøpe opp norske fosser på starten av 1900-tallet og siklet etter olje på 1960-tallet, tok Stortinget affære og sørget for at kontrollen ble på norske hender – og at foredlingen kom samfunnet til gode.

Frykter tomme haller

Det er mulig at Trond Gunnar Blomlie er én av de 50 motstanderne av KI-fabrikken som ordføreren sikter til. Flere kritikere lar også høre fra seg i sosiale medier og i lokalavisa.

For strømprisene i Narvik kommer til å gå opp når datasenteret begynner å jobbe. En annen bekymring er de nærmest daglige mediesakene om at KI-bobla kommer til å sprekke. Og at datasenteret vil gi 230 arbeidsplasser? Det er det få som tror på, også blant dem som heier på prosjektet.

– Jeg frykter at det bare blir noen svære haller med maskiner og noen vektere og folk som jobber med vedlikehold, sier Blomlie.

Kommer Narvik til å bli tappet for strøm, mens gevinsten går til amerikanske tek-selskaper?

Kritikeren

Fra et kontor i København jakter en standhaftig kritiker på svar om hva som foregår i Narvik. Og hva er egentlig avtalen mellom Aker og Open AI?

Til å være et såpass stort prosjekt har det gått ganske rolig for seg i den norske samfunnsdebatten. Noen stortingspolitikere har ropt ut om at krafta ikke bør brukes på datasentre. Få har stilt spørsmål ved Stargate Norway i seg selv.

For å forstå mer om hva som står på spill, må vi til København. I et nyrenovert industribygg, som i dag er fylt med kunst, dansk design og NGO-er, sitter forsker Lisa Reutter Larsen.

Hun jobber i Tænketanken Digital Infrastruktur, som ble opprettet i fjor. Stiftelsen undersøker hvordan tek-gigantene i økende grad bygger opp og kontrollerer digital infrastruktur og hvilke utfordringer det byr på.

– Det er tydelig at Open AI jobber strategisk for å etablere seg på norsk jord, sier Larsen, som har en doktorgrad i samfunnsvitenskap fra NTNU.

Hun forsker nå på digital infrastruktur i Arktis, med Narvik som ett av case-studiene.

Det er ikke bare i Nordland det bygges. I Luleå i Sverige ligger Metas første datasenter utenfor USA, på over 28.000 kvadratmeter, og i Kajaani og Muhos i Finland har Google investert sju milliarder kroner for å bygge datasenter.

Hva trekker tek-gigantene nordover? Det handler om to basale ting: billig strøm og at det er kaldt. Datasentre produserer mye varme og trenger å kjøles ned. Men det ligger også et annet hensyn bak: geopolitikk.

Med Stargate-prosjektet jobber USA og Open AI for verdensdominans innen kunstig intelligens. I juli la Donald Trump fram sin «handlingsplan for KI». Å bygge infrastruktur er én av tre pilarer.

– Trump elsker KI. Målet er at så mange som mulig skal lokkes inn i et amerikansk økosystem for kunstig intelligens. De eksporterer infrastruktur og modeller for at vi skal gjøre oss avhengig av disse, sier Lisa Reutter Larsen.

Godt kort på hånda

Det første landet ut i lanseringen av Stargate utenfor USA var De forente arabiske emirater. Nummer to var Norge. Larsen liker symbolikken:

– For hva finner du i disse landene? Gamle oljeinvesteringsselskaper med kjempemye kapital og en ganske desperat gjeng som leter etter det nye gullet, sier hun.

Det er Aker og britiske Nscale som eier KI-fabrikken i Narvik. Hvilken innflytelse Open AI – og USA – sitter på, vet vi lite om. Larsen mener at det er noe som bør bekymre oss.

– Hvis man sitter med makta over infrastrukturen, sitter man med et utrolig sterkt forhandlingskort. Bare trusselen om at Trump kan slå av et datasenter i Norge, gir ham bedre kort på hånda, sier hun.

Larsen er kritisk til at KI-fabrikken bygges uten at noen demokratiske organer har vært med på beslutningen.

– Stargate Norway er et fantastisk eksempel på hvordan digital infrastruktur bygges ut av store amerikanske selskaper. Dette er en ekstremt stor avgjørelse, og det skjer uten innblanding fra noen, fastslår hun.

Kritisk til applausen

Forskeren klandrer ikke Narvik kommune for å slippe Aker til med bulldoserne sine. Hun skulle heller ønske at nasjonale politikere kom på banen.

– Når det gjelder digital infrastruktur, er det markedskreftene som har bestemt. Man har i veldig liten grad styrt det politisk, sier hun.

Både statsminister Jonas Gahr Støre og digitaliseringsminister Karianne Tung har ønsket etableringen i Narvik velkommen.

– Det bekymrer meg at politikerne bare står på sidelinja og applauderer når en så sterk aktør tar opp enda større deler av infrastrukturen, sier Larsen.

– Hadde det gjort noen forskjell om KI-fabrikken hadde blitt behandlet i Stortinget, tror du?

– Det hadde i hvert fall gjort det mer gjennomsiktig og ført til at flere kritiske stemmer kom fram. Og det hadde tvunget stortingspolitikere til å ta stilling til hva vi skal med kunstig intelligens. Det nekter de fortsatt å forholde seg til, sier hun.

I stedet har de fleste kjøpt en idé om at framskritt handler om mer digitalisering og mer KI, mener hun:

– Og det er en fortelling som big tech vil at vi skal tro på.

Larsen tror ikke at kunstig intelligens kommer til å ha den store verdien mange håper.

– Jeg har forsket på KI siden 2018 og hørt det samme i alle år: Vi kommer til å spare så mange årsverk og ha en så mye mer effektiv offentlig sektor. Det er alltid like rundt hjørnet. Men det har fortsatt ikke skjedd, sier hun.

Loven om skyen

Forskeren mener at regjeringen har slukt fortellingen til big tech. Hun viser til at Norge nå har som mål at 100 prosent av offentlig sektor skal bruke KI innen 2030 – og at vi skal bli verdens mest digitaliserte land.

– Jeg forstår ikke hvorfor vi er med på det kappløpet, i stedet for å ta et steg tilbake og se på hva vi betaler for det. Hvem styrer og kontrollerer infrastrukturen vi bygger alle våre digitale tjenester på? Hva gjør det med et samfunn når vi gjør oss så avhengige av aktører vi ikke har kontroll over? spør hun.

En konkret ting som bekymrer Larsen, er den såkalte Cloud Act. Loven ble innført i Donald Trumps forrige presidentperiode. Den skal gi amerikanske selskaper mulighet til å hente ut data som ligger på servere utenfor landets grenser. Så vidt hun vet, er den ikke blitt brukt ennå.

Men hun advarer mot å tro at vi har kontroll over infrastrukturen så lenge den ligger på norsk jord.

Superlobbyisten i Paris

Hva er det egentlig Open AI vil med Norge? I e-poster til regjeringen har selskapet gitt uttrykk for store ambisjoner, viser innsyn Klassekampen har fått.

«Vi ser Stargate Norway som det første steget mot et dypere partnerskap med norske institusjoner og virksomheter», skrev Julie Lavet i Open AI til næringsminister Cecilie Myrseth i sommer.

I ukene før lanseringen av KI-prosjektet i Narvik var superlobbyisten i full sving. Julie Lavet har vært rådgiver for Frankrikes statsminister og er nå ansatt av Open AI for å pleie relasjoner med europeiske partnere. I fjor åpnet selskapet et kontor i Paris, hvor Lavet jobber fra.

Først tok hun kontakt med Digitaliseringsdepartementet. Lavet ba om et møte for å diskutere potensielle områder for samarbeid. Her var det mye å hente, lovet hun: «Open AI kan bidra til å stille de mest avanserte KI-verktøyene til tjeneste for Norges offentlig sektor, forskningsinstitusjoner og utdanningssystem.» Det kan blant annet dreie seg om tilpassede Chat GPT-løsninger for skoler, skrev lobbyisten.

Lavet tok også kontakt med statsminister Jonas Gahr Støre og tre andre statsråder og ba om møter. Hun skrev på engelsk, men byttet til norsk da hun kontaktet forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland:

«Jeg håper denne e-posten finner deg godt», skrev hun – muligens med hjelp fra en viss samtalerobot.

Forsker Lisa Reutter Larsen har sett de samme e-postene og har en teori:

– Hun har garantert kjørt Norges digitaliseringsstrategi gjennom Chat GPT og bedt den om å formulere en e-post som appellerer til de som jobber med dette, sier hun spøkefullt.

Lavet fikk til slutt innpass på kontoret til digitaliseringsminister Karianne Tung. Der møtte hun også statsråd Sigrun Aasland – sammen med tre kollegaer fra Open AI.

– De har åpenbart en ambisjon om å komme seg inn i sirkelen. Det er jo smart av dem. Digitaliseringsministeren vil at alle skal bruke kunstig intelligens, så her er det helt klart noen som har behov for hjelp, sier Larsen.

Klassekampen har vært i kontakt med Julie Lavet, som ikke ønsker å la seg intervjue. Statsråd Karianne Tung forteller at de på møtet diskuterte «hva Norge gjør for å legge til rette for ansvarlig bruk av KI og hva slags utvikling Open AI ser for seg innen framtidig bruk av KI». Departementet har foreløpig ikke vurdert noe samarbeid, opplyser hun.

En usynlig materie

På kontoret sitt i København finner Lisa Reutter Larsen fram en skrivebok.

– Nå kommer det noe veldig nerdete, advarer hun.

I boka si har hun skrevet ned alle lagene som den digitale infrastrukturen består av. I det øverste laget finner vi alle applikasjonene og tjenestene vi bruker, som Facebook, Tiktok og Googles søkemotor. Det er stort sett dette sjiktet vi diskuterer når vi snakker om tek-gigantene, påpeker Larsen.

Under dette finner vi imidlertid fire lag til som vi også må prate om, mener forskeren: tredjepartstjenester som appene sender informasjon til, enheter som Iphone- og Android-telefoner, datasentre og skytjenester hvor informasjonen lagres – og teleinfrastrukturen vi bruker for å overføre internett, for eksempel sjøkabler.

– Nå er tek-gigantene inne i alle ledd, sier Larsen og peker på punkt etter punkt med pennen sin.

Tidligere var det for eksempel nasjonalstater som bygget sjøkabler. Nå har både Google og Meta gigantiske prosjekter på gang. I februar ble det kjent at Meta skal bygge undersjøiske kabler over fem kontinenter.

Så hva skal vi gjøre med alt dette? I Europa snakkes det stadig oftere om «digital selvråderett». Det jobbes med nasjonale skytjenester, egne KI-prosjekter og å regulere tek-gigantene.

Larsen fastslår at vi aldri kommer til å klare å fri oss helt fra big tech. Men steg én for Norge er å gjøre digital infrastruktur til et politisk tema, mener hun.

– Det trengs også mer forskning. Vi trenger å forstå hvordan vi er avhengig av digitale infrastrukturer i alle lag og på alle samfunnsområder, sier hun.

For tek-gigantene er det en stor fordel at infrastrukturen er usynlig for de fleste, påpeker Larsen:

– Det gjør at man holder folk unna å stille kritiske spørsmål.

Har ingen kontrakt

Spørsmål? Dem finnes det fortsatt mange av. For noe har endret seg siden nyheten om KI-fabrikken i Narvik ble kjent. Da datasenteret ble lansert, ble det kalt et «partnerskap» med Open AI. Nå omtaler Aker det amerikanske selskapet som en «kunde» på linje med Microsoft.

I sommer fortalte dessuten Aker at Stargate Norway omfattet hele anlegget, med kapasitet på 230 MW. Sånn framstår det ikke lenger.

Så hva sier selskapene selv om satsingen? Open AI viser til pressemeldingen fra juli. «Vi har ikke mer å tilføye akkurat nå», skriver Metin Parlak, Open AIs leder for politisk kommunikasjon i Europa.

Nscale henviser oss til Aker. Og Aker selv?

Klassekampen har bedt om intervju med Aker Nscales administrerende direktør Kristian Røkke eller andre i ledelsen og har sendt en rekke spørsmål. I retur får vi en generell skriftlig uttalelse. Tre uker etter at vi først tok kontakt, får vi likevel noen minutter på telefon med Stian Jenssen, som er direktør for myndighetskontakt og internasjonale forhold i Aker.

Han forteller at Stargate Norway bare inkluderer den delen av senteret som vil omfattes av en avtale med Open AI, og altså ikke hele fabrikken slik de annonserte i juli. Men hvor stor del det er snakk om, kan ikke Jenssen svare på. For nå får vi høre vi noe nytt:

Selskapet har ennå ikke signert noen kontrakt med Open AI.

– Vi diskuterer fortsatt detaljene i kontrakten. Vi har en intensjonsavtale, men det er fortsatt detaljer som jobbes med, sier Jenssen.

– Hvorfor sto det i pressemeldingen at Stargate Norway omfattet hele senteret?

– Det vil alltid være sånn at slike prosjekter utvikler seg over tid. Det viktige å ha med seg er at det er Aker og Nscale som bygger, drifter og eier det. Vi er veldig fornøyd med at vi har fått med oss noen av de store og innovative selskapene i verden. Det bygges ut global KI-infrastruktur i stor skala, og det er viktig at Norge og Europa tar større del i den verdikjeden.

Han forteller at Aker Nscale er i dialog med flere mulige kunder, deriblant offentlige aktører.

– Senteret ble lansert som et partnerskap med Open AI. Hvilken innflytelse får Open AI over prosjektet?

– De vil leie kapasitet av oss, på samme måte som Microsoft.

– Hvorfor kalte dere det da et partnerskap?

– De er en partner i forhold til å få dette opp å gå. Vi drifter dette, og de kommer inn på kundesida.

– Er det sikkert at dere får en avtale med Open AI?

– Det er ingen grunn til å tro noe annet. De var med på lanseringen, vi har veldig gode samtaler, og vi er glade for å ha fått dem med på laget, sier Jenssen, som antar at avtalen sluttføres «ganske snart».

Da Klassekampen gikk i trykken i går, var det fortsatt ikke kommet noen avklaring. Så da venter vi fortsatt på svaret på et sentralt spørsmål: Hva er egentlig Stargate Norway? Og hvem som kommer til å tjene på KI-fabrikken, er fortsatt helt i det blå.

Men i Narvik lever håpet.