DebattKristendom

Kan kristne feire Halloween?

Bjørn Are Davidsen (Rådgiver i tanke­smien Skaperkraft)

Mange ser Halloween som noe skummelt «hedensk». Det handler om mørke og død, skremmer barn og fører til hærverk. Hver høst gjentas det: Halloween er egentlig en førkristen fest fra Irland, Samhain. Selv om kirken kledde den ut som allehelgensaften, All Hallows Eve, blir den ikke kvitt det hedenske, skal man tro en del protestanter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Statens pensjonsfond utland

Jeg vil ikke være stille

Takk, Anders Breidlid, for din kronikk i Klassekampen om oljefondet (29. oktober). Du setter ord på noe jeg tror flere enn jeg er opptatt av: Skal virkelig hvor mye penger vi tjener på å investere i ulike virksomheter rundt i verden være viktigere enn etikken? Har vi ikke, som et av verdens rikeste land – og ikke minst som oljenasjon – mer eller mindre plikt til å bidra til å redusere noen av de verste følgene klimakrisen selv om de ikke rammer oss, ennå? Jeg er redd du har rett: Faren er stor for at innlegget ditt og tankene dine møtes med dørgende stillhet. Jeg vil i det minste si fra at jeg er en av dem som støtter deg, selv om jeg skulle ønske jeg kunne få til mye mer.

Yngvil Grøvdal
Fn

Fordum­mende om FN

På lederplass på FN-dagen beskrev Klassekampen FN som en nærmest ubrukelig organisasjon, som knapt har livets rett. Hva tjener det til å male virkeligheten slik, at det eneste vi trenger FN til er «sjøfart, luftfart og værdata»? Det er et farlig budskap. Det verden trenger er et sterkere FN, med saklige og godt informerte støttespillere. Ikke flere som ubegrunnet hevder at FN er for stort og får til for lite, uten å være konkret. Det er lett å mene at «Sikkerhetsrådet har alltid vært lammet» og «Det er åpenbart at FN er for stort». Men selv om noe virker åpenbart, trenger det ikke være sant. FN har stått bak over 70 fredsbevarende operasjoner siden 1948.

Catharina Bu
Israel og palestina

Nasjo­nal­mu­seets be­rø­ringsangst

Nasjonalmuseet ser ikke egne blindsoner når de velger pro-israelsk kuratering mens Israel begår folkemord. «Vi lever i et demokrati, og det må vi omfavne, hvis ikke kommer vi skjevt ut», sa Nasjonalmuseets direktør Ingrid Røynesdal i et intervju med Tidsskriftet Museum 3. oktober i år. Mye tyder på at museet allerede har kommet skjevt ut. Siden Israel invaderte Gaza i 2023 har Nasjonalmuseet nektet å adressere folkemordet på palestinere. Vi kjenner igjen tausheten fra land vi trodde respekterte Genèvekonvensjonene. Israels invasjon har forandret det geopolitiske landskapet – ytringsfrihet og folkerett fremstår nå som sårbare verdier i demokratier vi liker å sammenligne oss med. «Styrets og ledelsens hovedlinje som Nasjonalmuseum er ikke å ta stilling til geopolitiske konflikter», sa direktør Røynesdal til NRK 22. april 2024 – to år etter at museet gikk offentlig ut med fordømmelse av Russlands invasjon i Ukraina. Hvorfor er det vanskeligere å fordømme Israels invasjon av Gaza? Den plutselige nøytraliteten ligner, i beste fall, berøringsangst.