Nattlyd

Man lærer så mangt om sine kollegaer gjennom samtaler i kantina. Over salatbuffeten fikk jeg vite at samtlige, foruten meg selv, trengte å ha podkast på øret for å få sovne om kvelden. Roen senket seg rett og slett ikke over dem før noen hvisket en historie i øret, mens de lå der under dundyna. Det viste seg sannelig også at kollegaene mine var opptatte av hva de hørte på, ikke bare at det var noe. Kan det spille noen rolle da, når du skal sovne fra to tredeler av episoden? Ja jøss, kontret de raskt. Ikke kunne det vært alt for spennende, for da endte de opp med å holde seg våkne natta gjennom for å få med seg hele episoden. Og om det var for skummelt, fikk de heller ikke sove og lå nervøse gjennom hele vargtimen. Akk og ve. Det er vel bare å finne noe aldeles uinteressant, tenkte jeg. Gubban, tenk om igjen. Var det for kjedelig, begynte tankene å vandre til andre ting, og de lå igjen søvnløse inn i de små timer.