Akkurat nå

Flysjokk

Ruby Tuesday

Folk har det med å overraske. Det fikk jeg nylig erfare, da jeg befant meg inne i en flykabin på vei hjem fra jobbtur. På seteraden skrått foran meg sitter en familiefar ytterst, med sine to døtre ved siden av seg. Det jeg antar er mor til barna, og partner til mannen, sitter ytterst på andre siden av midtgangen for familien sin. En moderne familie!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Nattlyd

Man lærer så mangt om sine kollegaer gjennom samtaler i kantina. Over salatbuffeten fikk jeg vite at samtlige, foruten meg selv, trengte å ha podkast på øret for å få sovne om kvelden. Roen senket seg rett og slett ikke over dem før noen hvisket en historie i øret, mens de lå der under dundyna. Det viste seg sannelig også at kollegaene mine var opptatte av hva de hørte på, ikke bare at det var noe. Kan det spille noen rolle da, når du skal sovne fra to tredeler av episoden? Ja jøss, kontret de raskt. Ikke kunne det vært alt for spennende, for da endte de opp med å holde seg våkne natta gjennom for å få med seg hele episoden.

Ruby Tuesday

Vaske?

Det finnes mange grader av vasking på hotellrom. Noen steder er (pris- og) servicenivået såpass lavt at det nedprioriteres. Andre steder setter de sin stolthet i å vaske alltid, uansett. Men man får kanskje muligheten til å redde miljøet litt ved å henge opp håndklærne og bruke dem én dag ekstra. Ingenting er som å spare miljøet for litt klesvask når man har flydd i timevis til nevnte hotell, altså. Men uansett: Jeg vasker ikke håndklærne hver dag hjemme, så jeg bruker dem gjerne om igjen, uten at det er noe stort problem. Det som er fascinerende, er at selv om man bruker håndklærne flere dager, insisteres det likevel på å vaske rommet.

Bender

Ein knekk i kvardagen

Det er mykje ein kan angre på frå barndomen, som å skyte småfugl med luftgevær, sprenge postkasser med Tigerskott, ringe på hos demente eldre og stikke av, gnikke med isopor på vindauga til grisebøndene i bygda og kople frå bremsane på syklane til lærarane på skulen, men det er òg nokre kjeltringaktige tradisjonar som er i ferd med å gjere comeback i heimen. Eg rakk aldri å konfrontere mi daude mor med dette, men da det skjedde, var eg sikker på at ingen la merke til meg. Det er det ikkje no heller, mest fordi eg bur åleine. Støtt og stadig går eg nemleg rundt og et rå spagetti. Fyrst tek eg tok to stykk spagetti. Deretter plasserer eg dei under langfingeren, men over ringfingeren og peikefingeren. Så pressar eg forsiktig, litt til, og til slutt seier det *knekk*. Som oftast startar eg å gnafse på dei etter det, men om eg skal vere ekstra vill, plasserer eg dei to halve spagettiane på nytt under langfingeren, men over ringfingeren og peikefingeren.

Kvarg Nikolai Svartaasen