Da Den internasjonale domstolen (ICJ) onsdag ettermiddag la fram sin rådgivende uttalelse om Israels plikt til å sikre nødhjelp til palestinske områder, satt jurister over hele verden klistret til skjermen.
De var spente på hvor langt domstolen i Haag kom til å gå i sin vurdering av Israels nødhjelpsblokade mot Gaza. William Schabas, en av verdens fremste eksperter på folkerett, ble ikke skuffa.
«Den rådgivende uttalelsen er glimrende. Domstolen på sitt beste. Den tilnærmet enstemmige enigheten er imponerende og gir uttalelsen betydelig autoritet», skriver Schabas i en e-post til Klassekampen.
Domstolen slo fast at Israel som okkupasjonsmakt må sikre den palestinske befolkningens grunnleggende behov og støtte FN og andre organisasjoners bistandsarbeid. ICJ «minte om» at Israel er forpliktet til å «ikke bruke sult av sivilbefolkningen som en metode i krigføring».
«Absurde» anklager
Den fastslo dessuten at Israels terroranklager mot FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, Unrwa, er ubegrunnede. Det var disse anklagene som fikk 16 land til å kutte Unrwa-støtta i fjor, deriblant USA, Tyskland, Frankrike og Sverige.
«De stolte på anklager fra Israel. Men Israel klarte ikke å underbygge påstandene sine», påpeker Schabas i dag.
Han viser til at ICJ avviser at Unrwa «var infiltrert av Hamas» og håper dette blir lagt merke til av regjeringene som aksepterte Israels påstander den gangen.
«Kanskje statene som mer eller mindre automatisk reagerer på Israels absurde påstander, bør være mer varsomme. Det ligger en lærdom for dem i den rådgivende uttalelsen.»
Bryter okkupasjonsloven
Marco Longobardo ved University of Westminster mener også det er viktig at ICJ på ny fastslo at Gaza etter folkeretten er et okkupert område.
Longobardo er en ledende ekspert på internasjonal humanitærrett, med særlig fokus på okkupasjon og væpnet konflikt.
«ICJ har klargjort at Israels politikk rundt humanitær bistand til Gazastripa bryter både okkupasjonsloven og flere regler som gjelder forholdet mellom Israel og FN», skriver han i en e-post.
Ikke alle er like begeistret. Amerikansk UD beskriver ICJs uttalelse som «nok en korrupt» og «åpenlyst politisert» kjennelse, mens det israelske utenriksdepartementet mener det er «nok et politisk forsøk på å innføre politiske tiltak mot Israel under dekke av ‘folkeretten’».
Men Israel har ikke folkerettsekspertene på sin side. Både William Schabas og Marco Longobardo mener at uttalelsen fra ICJ er robust, blant annet fordi dommerne er «bemerkelsesverdig» samstemte. Det gjør også andre ledende folkerettsjurister, som Adil Haque.
«Hvor mange regjeringer aksepterte blindt Israels påstander?»
— William Schabas
«Styrken og svakheten ved [ICJs] rådgivende uttalelse er at den forteller verden det nesten alle internasjonale advokater allerede visste. Nå må statene handle», skriver han på X.
Bistand som strategi
Rådgivende uttalelser fra ICJ er imidlertid «ikke-bindende». Det vil si at domstolen ikke utsteder noen nye ordre – den simpelthen besvarer spørsmålet stilt av FNs generalforsamling, ved å vise til eksisterende folkerett, som allerede er bindende for Israel og andre FN-land.
Israel har for vane å ignorere både domstolens uttalelser, så vel som dens ordrer, slik som hastetiltakene ICJ siden januar 2024 har pålagt Israel i den pågående folkemordsaken som Sør-Afrika fører mot landet.
Longobardo slår fast at stater nå «må revurdere sitt samarbeid med Israel for å unngå å bli medansvarlige for brudd på internasjonal humanitærrett og internasjonale menneskerettigheter».
Han påpeker samtidig at det er opp til politiske organer å følge opp ICJs kjennelser og at «det er der problemet ligger». Han understreker at «denne sterke og robuste uttalelsen likevel krever handling» fra EU-organer, Europarådet og andre organisasjoner, i tillegg til FN selv.
Israel «fortsetter å behandle humanitærhjelp som noe som kan manipuleres for politiske formål», skriver Schabas og viser til uttalelser om at nødhjelpa strupes om Hamas ikke utleverer døde gisler. Men ICJs uttalelse gjør det klart at nødhjelp ikke er et forhandlingskort, påpeker han.
«Det er ikke noe som kan slås av eller på som del av en politisk strategi», slår han fast.
