Leder

Full retrett

Bjørgulv Braanen

Arbeiderpartiet slår full retrett og legger vekk budsjettforslagene om å skrote gratis ferje og gjeldslette for studielån i over 100 kommuner. Saken var i ferd med å utvikle seg til en av de største skandalene i moderne politisk historie, i det et parti gikk inn i valgkampen med klare løfter til velgerne, som det forelå like klare planer om å skrote. Gjennom hele valgkampen har partiets tillitsvalgte lovet gratis ferje og gjeldsslette, ja i mange fylker var det selve hovedsaken.

«Det røde varsellyset har skiftet til gult.»

Tilbakemeldingene fra grunnplanet i partiet har vært unisone, med unntak av noen få, som Oslo Aps Frode Jacobsen, som har forsøkt å ta løftebruddene i forsvar. Det var Sp som satte saken på spissen, men det har vært like viktig for grunnplanet i Ap. Jonas Gahr Støre har derfor litt rett når han sier at dette først og fremst handler om å gjenopprette Aps egen troverdighet. For Trygve Slagsvold Vedum og Bjørn Arild Gram spiller det ingen rolle om dette framstilles som et internt partianliggende, så lenge sakene er tatt av bordet. I motsetning til SV sto partiet fast på sitt ultimatum. SV-leder Kirsti Bergstøs utspill tirsdag, som hadde til hensikt å gjøre det vanskeligere for Ap å gå tilbake på distrikts­kuttene, får vi bare forbigå i stillhet. Det var ikke hennes «finest hour».

Senterpartiet har i denne striden vist at det spiller en helt avgjørende rolle for å sikre en balansert utvikling i landet. Partiet bidrar også til å styrke de delene av Ap som er opptatt av det samme, og som kontinuerlig står i fare for å bli overkjørt av en Oslo-tung toppledelse, som til tider sliter med å forstå koordinatene i landet de er satt til å styre. Likevel får vi si at det endte lykkelig denne gangen. Sunndal-ordfører Ståle Refstie (Ap) har sagt at hvis du har stjålet lommeboka til noen, holder det ikke si unnskyld. Du må levere den tilbake også. Nå har Ap gjort det, så da kan den seige jobben med å gjenreise tilliten begynne. Stoltenberg og Støre har fått noen stygge skrammer i lakken som troverdige, politiske strateger. Kanskje de har lært at det ikke bare er å skalte og valte med politisk tillit, som det tar år å bygge opp. Den kan rives ned i løpet av noen dager. Håpet er at vi nå kan legge dette bak oss, slik at forhandlingene om neste års statsbudsjett kan komme i gang. Det røde varsellyset har skiftet til gult.

Leder

Folke­mord­hensikt

I desember 2023 anla Sør-Afrika sak mot Israel for brudd på folkemord­konvensjonen ved Den internasjonale domstolen (ICJ). Saken pågår fortsatt, men domstolen har pålagt Israel å gjennomføre midlertidige tiltak for å forhindre et folkemord på Gazastripa. Blant annet krever domstolen at Israel sikrer uhindret humanitær hjelp til befolkningen og at landet «skal treffe alle mulige tiltak for å forhindre og straffe direkte og offentlige oppfordringer til å begå folkemord av palestinere i Gaza». Det har lenge vært klart at humanitær hjelp ikke slipper uhindret fram. Israelske myndigheter gjør heller ikke noe for å hindre og straffe direkte oppfordringer til folkemord. Årsaken er at oppfordringene kommer fra regjeringen selv. I nylig innspilt podkastintervju oppfordrer Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir til målrettede drap på palestinere på Gazastripa.

Mari Skurdal

Et helvete av vår støpning

Lørdag var det fem år siden Taliban-krigere rykket inn i Afghanistans hovedstad Kabul og gjenerobret kontrollen over landet, 20 år etter at de ble styrtet av en internasjonal koalisjon der også norske soldater deltok. Nato-uttrekningen av landet i august og september 2021 har allerede skrevet seg inn i historiebøkene som et ydmykende nederlag for alliansen, og en demonstrasjon av begrensningene i hva Vesten er i stand til å oppnå med sin materielt overlegne militærmakt. I de fem årene som har gått siden den gang har mange av de samme landene likevel fortsatt det som i praksis utgjør en økonomisk blokade av Afghanistan, med et uttalt mål om å påvirke utviklingen i landet gjennom å legge press på styresmaktene. Situasjonen i dagens Afghanistan er dyster. Magasinet The Economist, som har dedikert sin siste utgave til en lang reportasje fra landet, skriver i en lederartikkel at musikk er forbudt, og at Talibans moralpoliti fysisk straffer menn som har for kort skjegg, mens kvinner er utestengt fra arbeidsplasser og universiteter og ikke får lov å reise fritt uten følge. Samtidig er det viktig å huske på at denne tragiske situasjonen ikke skyldes Vestens fravær, men vel så mye er en konsekvens av vår krigføring. Som østerriksk-afghanske Emran Feroz påpeker hos nettstedet Zeteo, var det amerikanske droneangrep og dødsskvadroner som bidro til at «hele samfunn ble ødelagt, og tusenvis av sivile radikalisert i prosessen». Det er lite som tyder på at USA har tatt lærdom av nederlaget i Afghanistan, og våpenlobbyen vil nok sørge for at det forholder seg sånn i overskuelig framtid.

Ole Øyvind Sand Holth

Ansvar­lighet

Hvis vi ser partilederdebatten i Arendal fra perspektivet til folk som sliter i dyrtida – med renteøkninger, drivstoffpriser og strømregningene – gir den et godt bilde på hvorfor Sylvi Listhaug for øyeblikket leder landets største parti. Frp krever redusert matmoms, fortsatt kutt i drivstoffavgiftene og forlenget strømstøtte på dagens nivå. Rødt og Sp er også opptatt av disse velgernes bekymringer, men Sylvi Listhaug har for øyeblikket størst appell. Enten vi liker det eller ikke, framstår Frp for øyeblikket som et interesseparti for dem som sliter med å få endene til å møtes. I Klassekampen i går fortalte firebarnsmor og lokallagsleder for Frp i Nord-Aurdal i Valdres, Jeanett Aspholt-Weisser, at hun på det verste hadde brukt 9000 kroner på diesel i måneden. Det tilsvarer 100.000 kroner i året.

Bjørgulv Braanen