FN i nyko­lo­nia­lismens tid

«Røktende kvinne­hen­der»

I et ellers godt portrettintervju med filosof Einar Duenger Bøhn i Klassekampen 11. oktober lar jeg meg frustrere av en kort setning som har hengt seg fast i hodet mitt. Etter å ha fortalt at filosofen er skilt og har flyttet til et småbruk, skriver journalisten dette: «Og lite tyder på at husholdningen røktes av kvinnehender.» Så kommer «bevisføringen»: en beskrivelse av det jeg ser for meg som «kreativt rot», en inspirerende utplassering av bøker, musikkinstrumenter og annet som kan anspore til livsutfoldelse innenfor mange områder. Grunnen til min frustrasjon er dette: Hvorfor tyder denne «innredningen» på at det ikke er kvinnehender involvert? Hva er det kvinnehender ville gjort annerledes? Mener journalisten at en kvinnes hender ikke ville hvile før de hadde fjernet alle spor etter artefakter som har til hensikt å gjøre livet artig og meningsfylt? Jeg tror (håper?) at tankene bak ordlyden ikke stikker stort dypere enn at det er en artig formulering, men likevel: Kjønn har vel lite med toleransen for ryddighet å gjøre? .