Akkurat nå

Japan

To ganger har jeg vært i Japan, begge ganger i halvannet døgn på mellomlanding på vei til og fra Australia. Jeg har altså åpenbart mye uoppdaget i solens rike, men halvannet døgn på mellomlanding er mye bedre enn et halvt, så jeg kan smykke meg med flere opplevelser i både Tokyo og Osaka.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Konferanse

Konferanser og seminarer kan være så mangt. Enhver arbeidsplass med respekt for seg selv arrangerer gjerne slike seanser med jevne eller ujevne mellomrom. Formålet er å styrke kompetansen blant de ansatte og krydre det hele med sosialt samkvem. Gjennomføringen kan variere ganske mye. Den puritanske løsningen er å gjennomføre seminar på et møterom i bedriftens lokaler. Er arbeidsgiver av det mer sjenerøse slaget, kan det være at de ansatte blir sendt på et uforglemmelig jobbseminar på Kiel-ferja. Samtidig er det mitt inntrykk at norske arbeidsgivere – både i privat og offentlig sektor – ikke kan måle seg med de internasjonale forskningskonferansene.

Flyplass

Nylig fikk jeg gleden ved å tilbringe noen timer – helt ufrivillig – på en flyplass. Dårlig vær skapte store forsinkelser i avgangene, så det var bare å smøre seg med tålmodighet. Dessuten er det ikke snakk om hvilken som helst flyplass, men selve juvelen i skandinavisk luftfart, Kastrup i København. Noe av det beste med slike store flyplasser er butikktilbudet. Det gir nemlig en følelse av at man tilhører samfunnets øvre regioner, selv om lommeboka forteller en helt annen historie. Her finnes det egne utsalgssteder for Rolex-klokker og Mulberry-vesker, og det at jeg befinner meg på et sted hvor man tilbyr slike artefakter, fører umiddelbart til en indre oppstemthet. Før jeg vet ordet av det, kommer jeg inn på tankebaner som «her er jeg i mitt rette element» og «det er i slike omgivelser en mann av mitt format hører hjemme». Føttene føles lette og løper nærmest av seg selv bortover den brune parketten på Kastrup.

Softis

Da jeg var i butikken tidligere i uka, kom jeg over et sikkert høsttegn: halv pris på all småis. Jeg liker billig is, særlig når man går tur i byen en varm sommerdag med to små barn som har fått øye på en isdisk og ikke klarer å tenke på noe annet. Og her er det særlig én type is som gjør et eller annet veldig riktig med markedsføringen, nemlig softis. Når kiosken har plassert reklameplakater med skinnende hvit softis på gul bakgrunn ute på gata, strømmer folk til. Det skal man ha. Som regel med sjokoladestrø på. Men jeg skjønner virkelig ikke greia. Altså, jeg skjønner sjokoladestrø.