41 år gamle Rama Jama sitter i sofaen i stua i den kommunale leiligheten hun leier på Sagene i Oslo, med mobilen i hånda. På skjermen foran henne er Finn-annonsen for en leilighet på Vestli i Groruddalen som hun gjerne kunne tenkt seg å kjøpe.
Hadde hun fått startlån til å kjøpe den for 3,6 millioner kroner, kunne hun fått samlede boutgifter på mellom 14.500 og 16.500 kroner i måneden, viser Klassekampens beregninger.
Men det får hun ikke, for Oslo kommune mener hun ikke kan betjene et så høyt lån. Derfor må hun fortsette å bo i den kommunale leiligheten, der hun ligger våken om nettene og bekymrer seg for husleia som akkurat har økt til 24.500 kroner i måneden.
Fra analfabet til full jobb
Jama føler hun har gjort alt riktig for å bli en produktiv samfunnsborger etter at hun flyktet til Norge fra Somalia som 15-åring. Da var hun også analfabet.
Etter å ha fullført grunnskolen som voksen, tok hun videregående skole på ett år. Samtidig var hun aleine med omsorgen for fem små barn.
Drømmen gikk i oppfyllelse da hun fikk fast, full jobb i 2020. Nå jobber hun i Nav med å veilede personer med minoritetsbakgrunn inn i jobb, mens hun bruker deler av fritida si på sosionomstudiet.
Men selv begynner hun å miste troa på at det lønner seg å jobbe, etter at hun fikk avslag på sin fjerde søknad om startlån for å kjøpe bolig.
– Jeg har løpt det raskeste maratonløpet en fembarnsmor kan løpe, men jeg holdes igjen. Jeg har jobbet så hardt, og så kommer jeg ikke ut av denne kommunalboligen. Det gjør meg så frustrert, sier Jama.
Mot Husbankens råd
Folk som ikke får lån i vanlig bank, kan få hjelp til å kjøpe egen bolig gjennom startlån og etableringstilskudd fra kommunen. Kommunene låner midler til startlån fra Husbanken, som de så låner videre til innbyggerne.
De eldste barna til Jama har flyttet ut, men fortsatt bor barna på 15, 17 og 18 år hjemme. Dermed er Jama i målgruppa for å få startlån, men har likevel fått avslag. Oslo kommune mener hun ikke kan betjene et startlån, selv om hun er i full jobb og har greid å betale husleia uten bostøtte siden 2020. Da var den månedlige husleia i kommunalboligen 17.753 kroner. Siden da har den steget jevnt og trutt, til den i sommer gjorde et byks fra 19.700 kroner til 24.500 kroner.
Hadde kommunen fulgt anbefalingene fra Husbanken, kunne Jama fått startlån. Men Oslo kommune har lagt seg på en strengere linje.
Bruker faste satser
Kommunen bruker Forbruksforskningsinstituttet Sifos satser for å regne ut hvor store utgifter Jama har hver måned. Dermed gjenstår det etter kommunens beregninger bare 12.500 kroner til å betjene lån og betale felleskostnader, et beløp som er flere tusen kroner lavere enn det hun har betalt i husleie de siste årene.
Jama mener kommunen heller burde se på de reelle kostnadene hennes, og at hun har klart å betale den langt høyere husleia i flere år uten noe form for hjelp.
– Når jeg har klart å betale husleia i alle år, kan jeg fortsatt klare en like høy kostnad. Jeg har vist at jeg er en person som tar ansvar, sier Jama.
Hun mener saksbehandlere må legge bort startlånskalkulatoren og behandle søknadene individuelt i stedet.
– De må forstå at jobben deres er å hjelpe familien og ha som utgangspunkt at familien skal ha det fint og betale skatt. Det er bra for de fleste å kunne kjøpe bolig. Det kommer til å være meningsfylt og gi en grunn til å jobbe og stå på, sier fembarnsmora.
Hun får støtte fra Husbankens veileder for startlån, som er myntet på saksbehandlere i kommunene. Der anbefaler Husbanken at «saksbehandler tar utgangspunkt i søkerens faktiske forbruk over en periode», framfor en rigid bruk av Sifos referansebudsjett, så lenge utgiftene man legger til grunn er høyere enn veiledende sosialhjelpssatser.
Lengre nedbetalingstid
Lengre nedbetalingstid enn 30 år kunne også gjort startlånet enklere å betjene for Jama. Ett av fire startlån gitt i 2024 hadde nedbetalingstid på 50 år, ifølge statistikk fra Husbanken.
I avslaget på Jamas søknad skriver Oslo kommune at hun, til tross for at hun er aleneforsørger, ikke kan få lengre nedbetalingstid enn 30 år, fordi de ikke finner det «sannsynliggjort at hennes inntekt ikke vil øke i nærmeste framtid».
Kommunen viser til forskrift om lån fra Husbanken, som stiller krav til at man må ha varig lav inntekt for å få nedbetalingstid inntil 50 år.
Men i samme forskrift slås det fast at dette kravet kan fravikes dersom husstanden har barn.
«Jeg har løpt det raskeste maratonløpet en fembarnsmor kan løpe, men jeg holdes igjen.»
— Rama Jama
– Jeg har barn som kommer til å bo sammen med meg i flere år framover, så det er uforståelig at jeg ikke kan få utvidet nedbetalingstid når det ville lettet livssituasjonen min i mange år framover, sier fembarnsmora.
Klassekampen har vært i kontakt med bydel Grünerløkka, som har behandlet saken. Bydelen ønsker ikke å kommentere saken, utover at de vurderer søknader om startlån etter kriterier fastsatt i Forskrift om lån fra Husbanken og Oslo kommunes fellesskriv om saksbehandling av søknader om startlån.
Klassekampen har stilt oppfølgingsspørsmål om at forskriften åpner for lengre nedbetalingstid når man har barn, men bydelen har ikke svart.
Sier det føles meningsløst
Jama har klaget på avslaget til Sivilombudet uten å nå fram, og føler seg maktesløs.
For å få endene til å møtes har hun fått seg ekstrajobb på et krisesenter. Håpet er at den ekstra inntekten også kan gjøre det mulig å få startlån dersom hun søker på nytt igjen. Men det er langt fra sikkert, ettersom kommunens retningslinjer advarer mot å legge til grunn inntekt fra mer enn 100 prosent jobb i behandlingen av søknaden.
På grunn av den høye husleia, ser hun seg nødt til å søke om bostøtte fra kommunen.
– Selv om jeg er i full jobb, går jeg i minus etter å ha betalt husleia. Jeg hadde et mål om å klare meg selv, men husleia fortsetter bare å øke, sier Jama.
Hun forteller at det føles meningsløst å ha jobbet så hardt og fortsatt ikke ha mulighet til å kjøpe egen bolig.
– Jeg skulle gjerne ha likt å si: «Nå har jeg endelig klart det!» Å føle at alle kveldene, nettene, morgenene jeg har stått på, har vært verdt det. Å kunne si: «Her er resultatet!» Nå føler jeg at det nærmest er bortkastet. Jeg forblir en klient, uansett hva jeg gjør.
