Parisere

Autocorr

For en som bare har et par håndfuller butte pølsefingre å bruke på å manøvrere de ørsmå bokstavknappene på telefonskjermen med, er den smarte språkteknologien der telefonen liksom skal klare å gjette hva du egentlig mener å skrive, ikke så veldig smart likevel. For hvordan skal den skjønne at når jeg trykker på «klmø», så mener jeg «k», og at «h» ikke betyr «gå inn på talemelding og send ‘men fitte i kukksatan, da!’ til mormor»? Jeg veit ikke om det er algoritmene som trur at jeg er en svadaakademiker (noe jeg ut ifra utdannelsen min er, men ut ifra generell oppførsel, hjernebruk og fjes ikke kvalifiserer til), eller om det norske språket ikke ennå har etablert seg helt i min sju år gamle kolosstelefon – men den nekter uansett å la meg skrive korte ord. Hvis jeg ikke passer på, blir en helt vanlig sms som «Hei, jeg skal ut i butikken nå. Trengs det noe til etterpå?» til «Heil, jegere skalldyrsuppe utfordringsmessig innvendig butikkdød nåværende. Trengsel determinisme nogenlunde tilfredsstillende etterpåklokskapen?» «Glad i deg» blir «gladpack inni deg», og «kondom» er tydeligvis å foretrekke framfor «kondolerer». Dette blei ikke noe særlig lettere etter at all kommunikasjon nå plutselig skal skje skriftlig sånn at mitt nøye opparbeida vokabular av selvoppfunnede lyder for å kommunisere sinnsstemninger, følelser og hendelser, ikke lenger har noen funksjon. Her er teknologien rett og slett ikke bra nok, selv om vi liksom lever i framtida, og jeg tror jeg veit hvordan min 82 år gamle mormor har det. Kunne ringt henne for å bonde litt om det, men hun tar av en eller annen grunn ikke telefonen. Får sende henne en ny melding.