Leder

Høyt spill om fredsprisen

Mari Skurdal

I morgen kunngjør den norske Nobelkomiteen hvem som tildeles årets fredspris. Navnet på den som higer aller mest etter prisen, kjenner de fleste. USAs president Donald Trump prater på inn- og utpust om at han er den eneste virkelig verdige vinneren av årets pris. Trump hevder å ha fått på plass åtte fredsavtaler i sine første åtte måneder som president. Han er nominert av partene i to av konfliktene han hevder å ha løst: Pakistan og Israel. Begge landene trenger å være på godsida til den amerikanske presidenten. I tillegg har Kambodsja nominert Trump – og kongressrepresentanter fra hans eget parti. Trumps handels­rådgiver Peter Navarro har endatil uttalt at Trump fortjener fredsprisen for å innføre nye tollsatser mot USAs handels­partnere.

«Trump er kjent for å gå etter sine motstandere.»

Seniorforsker vedPrio Stein Tønnesson sa lørdag at å forbigå Trump i årets tildeling kan få konsekvenser for Norge. Trump er kjent for å gå etter sine motstandere og andre han mener har fornærmet ham på ymse vis. Det er årsaken til at stats­ledere kryper for presidenten og smisker uhemmet. De har sett at det fungerer, og Trumps posisjon gjør det dessuten mulig å påføre andre stor skade. Denne uka er næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i USA for å bli enig om en rammeavtale for handel. USA har ensidig ilagt norske varer en tilleggstoll på 15 prosentpoeng, men ennå er ingen avtale i havn. Det er åpenbart stor frykt i regjeringen for at Trump vil straffe Norge om fredsprisen går til noen andre, og særlig om den går til noen han misliker, som Den internasjonale straffedomstolen, UNRWA eller FNs generalsekretær António Guterres.

Norske myndigheter kan forklare alt de vil at det er en uavhengig komité som står bak tildelingen, men til liten nytte. Argumentet om at det er for tidlig i år, er ødelagt av den merkelige tildelingen til Barack Obama, som fikk prisen på samme tid i sitt presidentskap. Fredsprisen skal ifølge Nobels testamente tildeles den som har virket mest eller best til «folkens förbrödrande» og avskaffet eller minsket stående armeer. Trump gjør omtrent det motsatte. Så nei, han bør ikke få Nobels store pris. Så må vi bare stålsette oss for konsekvensene.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Mari Skurdal

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

Bjørgulv Braanen

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».

Mari Skurdal