Leder

Høyt spill om fredsprisen

Mari Skurdal

I morgen kunngjør den norske Nobelkomiteen hvem som tildeles årets fredspris. Navnet på den som higer aller mest etter prisen, kjenner de fleste. USAs president Donald Trump prater på inn- og utpust om at han er den eneste virkelig verdige vinneren av årets pris. Trump hevder å ha fått på plass åtte fredsavtaler i sine første åtte måneder som president. Han er nominert av partene i to av konfliktene han hevder å ha løst: Pakistan og Israel. Begge landene trenger å være på godsida til den amerikanske presidenten. I tillegg har Kambodsja nominert Trump – og kongressrepresentanter fra hans eget parti. Trumps handels­rådgiver Peter Navarro har endatil uttalt at Trump fortjener fredsprisen for å innføre nye tollsatser mot USAs handels­partnere.

«Trump er kjent for å gå etter sine motstandere.»

Seniorforsker vedPrio Stein Tønnesson sa lørdag at å forbigå Trump i årets tildeling kan få konsekvenser for Norge. Trump er kjent for å gå etter sine motstandere og andre han mener har fornærmet ham på ymse vis. Det er årsaken til at stats­ledere kryper for presidenten og smisker uhemmet. De har sett at det fungerer, og Trumps posisjon gjør det dessuten mulig å påføre andre stor skade. Denne uka er næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i USA for å bli enig om en rammeavtale for handel. USA har ensidig ilagt norske varer en tilleggstoll på 15 prosentpoeng, men ennå er ingen avtale i havn. Det er åpenbart stor frykt i regjeringen for at Trump vil straffe Norge om fredsprisen går til noen andre, og særlig om den går til noen han misliker, som Den internasjonale straffedomstolen, UNRWA eller FNs generalsekretær António Guterres.

Norske myndigheter kan forklare alt de vil at det er en uavhengig komité som står bak tildelingen, men til liten nytte. Argumentet om at det er for tidlig i år, er ødelagt av den merkelige tildelingen til Barack Obama, som fikk prisen på samme tid i sitt presidentskap. Fredsprisen skal ifølge Nobels testamente tildeles den som har virket mest eller best til «folkens förbrödrande» og avskaffet eller minsket stående armeer. Trump gjør omtrent det motsatte. Så nei, han bør ikke få Nobels store pris. Så må vi bare stålsette oss for konsekvensene.

Leder

Svenske tilstander

For to år siden gikk alarmen i Sverige, da en politirapport avdekket at flere svenske barnevernsinstitusjoner var drevet av personer med tilknytning til grov kriminalitet. Det var allerede godt kjent at kriminelle nettverk var dypt involvert i private velferdstjenester. De både hvitvasker penger og tjener penger på å drive hjemmetjenester, sykehjem og skoler. Politirapporten fra 2024 sendte likevel sjokkbølger inn i svensk offentlighet. Barn med svake familiebånd og vonde opplevelser bak seg ble rett og slett plassert i institusjoner drevet av gjengkriminelle, finansiert over skatteseddelen. I et land hvor den kriminelle lavalderen nylig ble senket til 14 år fordi de som utfører kriminaliteten, har blitt stadig yngre, har offentlige penger gått til kriminelle miljøer som kan rekruttere på institusjoner de selv driver.

Mari Skurdal

Hjerte­var­me

I den nye boka «For rikt for hvem?» gjengir SSB-forsker Erling Holmøy og sjeføkonom i Alm Olav Slettebø en uttalelse fra Bjarne Håkon Hanssen da han i 2009 gikk av som Aps helseminister for å bli PR-rådgiver i First House: Som heltidspolitiker hadde han vært med på å bruke opp store verdier i mange år – nå skulle han være med å skape dem. En av de mest seiglivede mytene er at verdier skapes i det private, mens offentlig sektor bare bruker. Det er en absurd påstand, skriver økonomene, ettersom verdiskaping betyr å produsere noe folk er villig til å betale for, noe amerikanernes store utbetalinger til helse, omsorg og utdanning er eksempler på. Holmøy og Slettebø viser også at offentlig sektor ikke «eser ut», slik det ofte hevdes. De offentlige utgiftenes andel av nasjonalinntekten (BNI), fratrukket grunnrente fra olje og gass, har ligget nokså flatt de siste 30 årene. Det har faktisk vært et «massivt underforbruk» av avkastningen av oljepengene i forhold til ­handlingsregelen, til tross for en rekke kriser de siste årene: finanskrisa, oljepris­fallet, flyktningkrisa, korona­epidemien og Ukraina-krigen. Å snakke om at staten «tar» pengene våre, er lite dekkende, fordi 70 prosent av de offentlige utgiftene går direkte tilbake til enkeltindivider, i form av pensjoner, ytelser og tjenester. Det meste av denne «tilbakebetalingen» skjer i livs­faser vi ikke kan forsørge oss selv gjennom arbeid.

Bjørgulv Braanen

Woke 1

Mange har påstått at woke aldri har eksistert, men forrige uke ble fenomenet like fullt gravlagt. I et intervju på tv-kanalen ABC konstaterte den amerikanske kongressrepresentanten Alexandria Ocasio-Cortez at «woke 1 var galskap». Med en liten latter forklarte hun at tidligere kontroversielle ståsteder var et resultat av koronanedstengingen. «Vi vurderte all politikk som kunne få oss til et bedre sted. Og vi deler mange av målene, men retorikken da er ikke den vi vil bruke i dag», fortalte hun om den strategiske og politiske vendingen i den progressive bevegelsen hun er en lede­stjerne for. I dag vil verken Ocasio-Cortez eller andre venstreorienterte kandidater kutte i finansiering av politiet, slik de tidligere har tatt til orde for.

Mari Skurdal