Ellen Wanda Lange har delt denne artikkelen med deg.

Ellen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKronikk

Kutt, kutt, kutt i Oslos kultur­budsjett

I år ble Museumsforbundet og en rekke kunst- og kulturorganisasjoner for første gang invitert til en førpresentasjon av Oslos kulturbudsjett før det ble lagt frem for bystyret. Det var en fin gest som kan tolkes som et ønske om å styrke dialogen. Det lille møterommet var fylt til trengsel og vitnet også om at dette tiltaket ble satt pris på.

Kultur- og næringsbyråd Anita Leirvik North understreket at det økonomisk fortsatt var krevende tider og at prioriteringene var barn og unge og forutsigbare rammer for kulturen. Samtidig åpnet hun for at det kan være behov for å skape fleksibilitet og åpne opp for nye gode tiltak. Om ikke denne ambisjonen følges av økte bevilgninger vil det bety at noen må ut av budsjettet, nedskaleres eller bli stående på stedet hvil.

Førpresentasjonen viste forslag for 2026, men uten referanse til året før, så det var først i det fremlagte budsjettet det var mulig å se hva som reelt ligger i budsjettforslaget. Realitetene viser at både Munchmuseet, Deichmann og Kulturetaten får mindre å rutte med. Munch må kutte 40 millioner på fire år. Fredag 3. oktober varslet museets direktør Tone Hansen i Klassekampen at det blir tøft og vil gå ut over tilbudet. Hun har stor forståelse for at det er en vanskelig situasjon i kommunen og vil bidra til at budsjettet kommer i havn. Kuttene har vært varslet og museet fikk kutt på 4,4 millioner i inneværende år. Det er likevel et stort hopp til kuttforslaget på 14,8 millioner som foreslås for 2026 fra de 8,7 millionene i kutt museet var forberedt på og har planlagt for.

Det står ikke bare bra til med tilskuddet til de øvrige museumsaktivitetene heller. I fjor foreslo byråden å legge ned Popsenteret og å redusere bemanningen på Oslo skolemuseum. I år foreslås det å avvikle skolemuseet. Anslaget for besparelse er 1,2 millioner i 2026 og 2,6 millioner kroner fra 2027. Skolebarna i Oslo skal heller ikke lenger få tilbudet om klimaundervisning som kontrakten med Klimahuset har gitt dem. Der er beregnet besparelse på kr 1,3 millioner kroner i 2026 og 3,0 fra 2027. Byråden sier at de prioriterer barn og unge, men det er vanskelig å ta henne på ordet når de kutter i velfungerende tilbud for denne gruppen – i tillegg til å ramme andre grupper interesserte.

«Det er ikke bare å svinge en tryllestav og så regne med at dette lar seg løse»

I et nyhetsinnslag på NRK P1/Stor-Oslo uttalte Anita Leirvik North seg 29. september om Popsenteret. Hun sa det ikke hadde vært mulig å finne ny driver av Popsenteret, men at samlingene burde tas vare på og at Rockheim eller Oslo Museum er naturlige å henvende seg til. Så langt har disse institusjonene ikke fått noen henvendelser om en mulig overtagelse. Det har tidligere vært dialog med Oslo Museum om en mulig overtagelse av skolemuseet. Det kan være en god løsning at Oslo Museum overtar ansvaret for samlingene og formidlingsoppdraget for denne delen av byens historie, men det krever økt driftstilskudd. Museumsforbundet mener at den foreslåtte økningen for 2026, der det foreslås et påslag på 2,1 prosent i forhold til tilskuddet for 2025, ikke vitner om at kommunen ønsker at museet skal bidra til å påta seg noen nye oppgaver med bevaring og formidling av byens historie. Det ligger 0,6 prosent under forslaget for Bogstad gård, men 0,5 prosent over forslaget om støtte til Jødisk museum i Oslo, som foreslås økt med 1,6 prosent.

Museumsforbundet vil minne Oslo kommune om at de er eiere av samlingene på Popsenteret og skolemuseet. Vi forventer at kommunen tar ansvar for å ivareta dem på en profesjonell måte også fremover. Dette ansvaret blir ikke borte selv om man velger å legge ned Popsenteret – eller skolemuseet. Umiddelbart ser det ikke ut til å være gode planer for dette. Det er ikke bare å svinge en tryllestav og så regne med at dette lar seg løse innenfor eksisterende budsjetter i Oslo Museum eller Rockheim. De har mange andre oppdrag å skjøtte for de tilskuddene de mottar og egeninntektene de genererer selv.

At kommunen for andre året på rad foreslår å legge ned et museum er også svært urovekkende for Norges museumsforbund. Hvis ingen politikere reagerer og protesterer i år – hva blir det neste? I år ble det vedtatt endringer i kulturloven, der infrastrukturkravet i grunnlovens § 100 ble tydeliggjort, noe som styrker retten til tilgang til egen kulturarv. Har byråden ikke fått med seg dette?

Oslo kommune er langt fra alene om å kutte i kulturbudsjettene. Sent i juni lanserte Telemarksforskning rapporten «Kutt, kutt, kutt over hele linja» om kommunal kultursektor 2025. Den viser en tydelig tendens til nedgang i kulturbudsjettene i mange kommuner, etter år med oppgang. Tendensen ventes å forsterke seg i årene som kommer.

Museumsforbundet forstår at det er krevende å legge budsjett i disse tider. Medlemmene våre har fått trangere rammer over flere år og opplever at de forventes å levere enda mer for enda mindre. De er godt trent i å få mye ut av kronene, men alle kutt er ikke uten konsekvenser for tilbudet de gir til publikum eller den mer usynlige ivaretakelsen av samlingene – vår felles kulturarv.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kunstig intelligens

Klart at KI er en fagfor­eningssak

KI har gjort sitt inntog i arbeidslivet. Det er bare synd at medbestemmelse ikke fulgte med. Professor i digital kultur Jill Walker Rettberg etterlyser en tydeligere KI-politikk fra fagbevegelsen, og peker spesielt på sitt eget forbund, Forskerforbundet. For oss i NTL, det største forbundet i staten, er det ingen tvil. Fravær av reell medbestemmelse for arbeidstakerne eller ukritisk bruk av KI i statlig sektor vil føre til en forvaltning som står i fare for å tape tilliten fra innbyggerne den skal tjene. Ifølge regjeringa skal alle statlige virksomheter bruke kunstig intelligens innen 2030. For få år siden viste Riksrevisjonens til at mangelen på kunnskap, åpenhet og forklarbarhet i arbeidet med kunstig intelligens gir risiko for at de etiske prinsippene for kunstig intelligens ikke etterleves. Medbestemmelse over planlegging, anskaffelse og bruk av kunstig intelligens er et viktig premiss for å sikre at forvaltningsprinsippene etterleves også i framtiden. Forvaltningas verdier; demokrati, rettssikkerhet, faglig integritet og effektivitet endres ikke av ny teknologi. Heller ikke kravene til kontradiksjon, saklighet, etterprøvbarhet og likebehandling endres av nye KI-verktøy. NTL vil føre an i kampen for at de ansatte blir hørt før nye verktøy tas i bruk og forsvare de faglige standardene som gjør at innbyggeren fortsatt kan ha tillit til forvaltningen. Det er plass på laget til dem som vil ta den kampen sammen med oss.

Skole

Jo, vi forsker på lesing

Lektor Klara Furuberg peker i sin kronikk på hvor sentralt allmenn lese- og skriveferdighet har vært og fremdeles er for det norske demokratiet. Vi i forskergruppa Begynneropplæring på Oslomet kunne ikke vært mer enige. Men det er feil at vi ikke forsker på lesing, eller at vi ikke er opptatt av metoder i den første leseopplæringen. Bokstavinnlæringen foregår systematisk i skolen og er tilnærmet altoverskyggende i førsteklasse. Elevene møter en lese- og skriveopplæring preget av prinsipper fra lydmetoden, blant annet fordi norsk er relativt lydrett. Dette var også tilfelle da dagens 15-åringer lærte å lese. Svake Pisa-resultater kan derfor ikke ses i direkte sammenheng med at lærerne ikke bruker lydmetoden i begynneropplæringen. Lesing er en kompleks ferdighet.

Naza

Skuffende vinkling

Etter å ha sett filmen «Naza» i kveld 20. oktober, leser jeg oppslaget i Klassekampen samme dag, der to skandinaviske kulturskribenter anklager filmen for å være ensidig og manipulerende. I dokumentaren møter vi IDF-soldater som forteller om mekanismene bak folkemordet som (faktisk!) fortsatt pågår, blant annet ved bruk av ekstrem overvåking og kunstig intelligens. Noen av dem sammenligner sin virksomhet som førere av drapsdroner med videospill, og flere av de intervjuede sier ting som at de bare var teknikere, at de utførte sin jobb. Pallas og Krasnik, som er intervjuet i Klassekampen, virker ikke opptatt av de uhyrlige forbrytelsene som foregår, men av at de absolutt ikke må assosieres med Holocaust. Hvorfor ikke? Og hva som er «feigt» med å vise at folk lever normale liv, har mat å spise og trygge senger seks mil fra et helvete i Gaza, der Israel har ødelagt all infrastruktur og nekter mat og medisiner å komme inn, er uforståelig. Jeg er skuffet over at Klassekampen anlegger denne vinklingen.