Ellen Wanda Lange har delt denne artikkelen med deg.

Ellen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKronikk

Kutt, kutt, kutt i Oslos kultur­budsjett

I år ble Museumsforbundet og en rekke kunst- og kulturorganisasjoner for første gang invitert til en førpresentasjon av Oslos kulturbudsjett før det ble lagt frem for bystyret. Det var en fin gest som kan tolkes som et ønske om å styrke dialogen. Det lille møterommet var fylt til trengsel og vitnet også om at dette tiltaket ble satt pris på.

Kultur- og næringsbyråd Anita Leirvik North understreket at det økonomisk fortsatt var krevende tider og at prioriteringene var barn og unge og forutsigbare rammer for kulturen. Samtidig åpnet hun for at det kan være behov for å skape fleksibilitet og åpne opp for nye gode tiltak. Om ikke denne ambisjonen følges av økte bevilgninger vil det bety at noen må ut av budsjettet, nedskaleres eller bli stående på stedet hvil.

Førpresentasjonen viste forslag for 2026, men uten referanse til året før, så det var først i det fremlagte budsjettet det var mulig å se hva som reelt ligger i budsjettforslaget. Realitetene viser at både Munchmuseet, Deichmann og Kulturetaten får mindre å rutte med. Munch må kutte 40 millioner på fire år. Fredag 3. oktober varslet museets direktør Tone Hansen i Klassekampen at det blir tøft og vil gå ut over tilbudet. Hun har stor forståelse for at det er en vanskelig situasjon i kommunen og vil bidra til at budsjettet kommer i havn. Kuttene har vært varslet og museet fikk kutt på 4,4 millioner i inneværende år. Det er likevel et stort hopp til kuttforslaget på 14,8 millioner som foreslås for 2026 fra de 8,7 millionene i kutt museet var forberedt på og har planlagt for.

Det står ikke bare bra til med tilskuddet til de øvrige museumsaktivitetene heller. I fjor foreslo byråden å legge ned Popsenteret og å redusere bemanningen på Oslo skolemuseum. I år foreslås det å avvikle skolemuseet. Anslaget for besparelse er 1,2 millioner i 2026 og 2,6 millioner kroner fra 2027. Skolebarna i Oslo skal heller ikke lenger få tilbudet om klimaundervisning som kontrakten med Klimahuset har gitt dem. Der er beregnet besparelse på kr 1,3 millioner kroner i 2026 og 3,0 fra 2027. Byråden sier at de prioriterer barn og unge, men det er vanskelig å ta henne på ordet når de kutter i velfungerende tilbud for denne gruppen – i tillegg til å ramme andre grupper interesserte.

«Det er ikke bare å svinge en tryllestav og så regne med at dette lar seg løse»

I et nyhetsinnslag på NRK P1/Stor-Oslo uttalte Anita Leirvik North seg 29. september om Popsenteret. Hun sa det ikke hadde vært mulig å finne ny driver av Popsenteret, men at samlingene burde tas vare på og at Rockheim eller Oslo Museum er naturlige å henvende seg til. Så langt har disse institusjonene ikke fått noen henvendelser om en mulig overtagelse. Det har tidligere vært dialog med Oslo Museum om en mulig overtagelse av skolemuseet. Det kan være en god løsning at Oslo Museum overtar ansvaret for samlingene og formidlingsoppdraget for denne delen av byens historie, men det krever økt driftstilskudd. Museumsforbundet mener at den foreslåtte økningen for 2026, der det foreslås et påslag på 2,1 prosent i forhold til tilskuddet for 2025, ikke vitner om at kommunen ønsker at museet skal bidra til å påta seg noen nye oppgaver med bevaring og formidling av byens historie. Det ligger 0,6 prosent under forslaget for Bogstad gård, men 0,5 prosent over forslaget om støtte til Jødisk museum i Oslo, som foreslås økt med 1,6 prosent.

Museumsforbundet vil minne Oslo kommune om at de er eiere av samlingene på Popsenteret og skolemuseet. Vi forventer at kommunen tar ansvar for å ivareta dem på en profesjonell måte også fremover. Dette ansvaret blir ikke borte selv om man velger å legge ned Popsenteret – eller skolemuseet. Umiddelbart ser det ikke ut til å være gode planer for dette. Det er ikke bare å svinge en tryllestav og så regne med at dette lar seg løse innenfor eksisterende budsjetter i Oslo Museum eller Rockheim. De har mange andre oppdrag å skjøtte for de tilskuddene de mottar og egeninntektene de genererer selv.

At kommunen for andre året på rad foreslår å legge ned et museum er også svært urovekkende for Norges museumsforbund. Hvis ingen politikere reagerer og protesterer i år – hva blir det neste? I år ble det vedtatt endringer i kulturloven, der infrastrukturkravet i grunnlovens § 100 ble tydeliggjort, noe som styrker retten til tilgang til egen kulturarv. Har byråden ikke fått med seg dette?

Oslo kommune er langt fra alene om å kutte i kulturbudsjettene. Sent i juni lanserte Telemarksforskning rapporten «Kutt, kutt, kutt over hele linja» om kommunal kultursektor 2025. Den viser en tydelig tendens til nedgang i kulturbudsjettene i mange kommuner, etter år med oppgang. Tendensen ventes å forsterke seg i årene som kommer.

Museumsforbundet forstår at det er krevende å legge budsjett i disse tider. Medlemmene våre har fått trangere rammer over flere år og opplever at de forventes å levere enda mer for enda mindre. De er godt trent i å få mye ut av kronene, men alle kutt er ikke uten konsekvenser for tilbudet de gir til publikum eller den mer usynlige ivaretakelsen av samlingene – vår felles kulturarv.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Småbarnsliv

Hvordan gikk det med familiene som hadde au pair?

Debatten om hvordan Norge kan legge til rette for at flere ønsker å få barn, dukker opp med jevne mellomrom. Det fikk meg til å tenke på familiene som tidligere benyttet au pair-ordningen. Jeg tenker særlig på familier med flere barn, der begge foreldrene har krevende jobber og hvor hverdagslogistikken kan være en stor utfordring. Da au pair-ordningen ble avskaffet, hvordan løste disse familiene situasjonen? Har de redusert arbeidstiden? Har én av foreldrene gått ned i stilling? Eller har de funnet andre løsninger ved å kjøpe hjelp til husarbeid og barnepass? Hvis samfunnet ønsker at flere skal få barn, må vi også tørre å diskutere hvordan småbarnsfamilier kan få den støtten de trenger. For noen vil løsningen være å arbeide mindre. For andre kan det være behov for tilgjengelige og seriøse ordninger for praktisk hjelp i hjemmet. Begge deler har en kostnad – enten for den enkelte familie eller for samfunnet. Kanskje er tiden inne for en ny debatt om hvordan vi kan gjøre hverdagen lettere for barnefamilier!.

Pomorfestivalen

En suksess!

Forrige uke ble Pomorfestivalen arrangert. Dessverre handlet Klassekampens dekning mer om ordføreren og hans kritikk av festivalens navn, enn at festivalen, i all beskjedenhet – ble en heidundrende suksess! For det første må vi si at navnet pomorhandel og marked brukes ikke av oss som arrangør, men av andre, også mediene. Som arrangør har vi i samarbeid med kommunen utviklet havnetorget til en sosial møteplass med musikk, mat og aktiviteter, men pomorfestivalen omfatter hele byen, og i år tok næringsforeningen tak og arrangerte aktiviteter også i Strandgata. Det viser at pomorfestivalens innhold er mangfoldig. At en ordførerhilsen skal være tema for pomorfestivalens innhold og kontekst, blir bare trist. Festivalstyret gjorde en vurdering om at hilsenen fra ordføreren, ikke burde trykkes slik den står i en lokal festivalavis/annonseavis av følgende grunner: Et av avsnittene brøt med sjangeren, da det nevnes utenrikspolitikk og brutal, folkerettsstridig krig mot Ukraina. Dette er en politisk markering som vi ikke anså som en naturlig plass i en lokal festivalavis. Forslag om festivalens framtid, nye retninger og nytt navn. Dette er en aktiv intervensjon i festivalens identitet og strategi, ikke en hilsen, og fremstod mer som et innspill til en pågående debatt om festivalens retning. Som arrangør mente vi at innholdet i ordførerhilsenen gikk langt utover tema, som er en årlig festival og jubileum, og den gjenåpnet en lokal navnedebatt som alt var avsluttet etter en undersøkelse i byens befolkning. Hvis ordføreren som lokalpolitiker fortsatt ønsker en endring av navn og innhold, bør han ta det opp i egne rekker, med politikere og administrasjon i kommunen.

Energi

Gratis strøm fra Arbeider­partiet?

«Politikkens oppgave bør ikke være å administrere knapphet. Den må være å skape nok kapasitet.» Så gjentas nesten samme formulering på slutten av innlegget: «Skal vi lykke også i fremtiden, må vi sørge for at kraftpolitikken igjen handler om å skape overskudd – ikke om fordele mangel.» I Klassekampen fredag 31. juli kan vi lese disse to nesten like formuleringene i innlegget «Norge bygger for lite kraft». Siden det skrives to ganger, er dette tydeligvis et svær viktig budskap. Det er ikke hvem som helst som skriver dette, men Arbeiderpartiets fremste energipolitiske talsperson (utenom energiminister Terje Aasland), leder av energi- og miljøkomiteen i Stortinget, Mani Hussaini. Hvis dette er tenkemåten til Ap for elektrisitetsproduksjon og -distribusjon i Norge bør mange alarmklokker ringe. Skal strøm plutselig ikke lenger være en vare i et marked? Skal strøm bli gratis? Neppe. Ingen tror heller at Ap vil foreslå å oppheve verken energiloven eller avtalene med EU, som Acer.