SV mener at det blir feil av Rødt å regne verdifallet i Nysnø-porteføljen som tap, siden fondet ikke har solgt seg ut og realisert tapene ennå. Denne distinksjonen er kanskje av teoretisk interessene for økonomene, men bidrar neppe til å snu inntrykket av at Nysnø ikke lykkes med sitt eget mål om maksimal avkastning.
Allerede abonnent? Logg inn
Klassekampens faste kommentator Karin Haugen skrev 17. april at den danske friføderen Cecilie Wittnebels uttalelser representerer «meg-kultur på speed». Haugen mener unge kvinner må tilsidesette egne behov for å ta vare på andre, særlig under fødsel. Jeg har selv frifødt mitt eneste barn og påføring av skyld for å være egoistisk biter ikke på meg. Haugen reagerte sterkt på at friføder Wittnebel tilsynelatende aksepterte at barna hennes kunne dødd i fødsel. Det er ikke kjernen i frifødsel. Valget fattes for å føde naturlig og fysiologisk, slik at mor og barn kan oppnå psykiske og fysiske helsefordeler.
Anja Bache-Wiig SolbergElise Winterthun skriver 24. april at vi står i fare for å bli som middelalderens analfabeter. Lesekrisa er en realitet, og en samtidsdiagnose som jevnt og trutt lyser mot oss fra skjermene våre. Det er ikke lenger noen nyhet at norske elever scorer lavt på nasjonale og internasjonale lese- og leselystundersøkelser. Det er knapt noen nyhet at studenter ikke leser pensum. Jeg tør ikke engang tenke på den dagen det slås opp at heller ikke foreleserne leser. Tiltak finnes imidlertid: For et par år siden lanserte regjeringen leselyststrategien Sammen for lesing (2024-2030), med uttalt mål om å øke barn og unges leseferdigheter, for slik å skape leselyst og -glede.
Inga Henriette UndheimAlmir Martin, nestleder i organisasjonen LIM (Likestilling, integrering og mangfold), gir i Klassekampen fredag 17. april ubetinget støtte til regjeringens drastiske grep mot flyktningers sekundærflytting, det vil si flytting videre etter å ha blitt bosatt i en kommune. Han viser til en juridisk rapport, bestilt av regjeringen, som understøtter statens ønske om et vidtrekkende juridisk handlingsrom når det gjelder regulering av flyktningers sekundærflyttinger mellom kommuner, og som peker på at sekundærflytting kan føre til økte sosialhjelpsutgifter, økt barnefattigdom og opphoping av levekårsutfordringer i enkelte kommuner. Dette hevder LIM at de selv kan bekrefte gjennom samtaler med personer med innvandrerbakgrunn. Med basis i rapporten åpner regjeringen for ytterligere innstramninger innenfor bosettingspolitikken. Flyktninger har ikke noe valg når det gjelder hvor de skal bo etter at de har fått et vedtak om opphold. De blir tildelt en kommune, og det skal veldig mye til for å få omgjort vedtaket.
Erling Krogh og Hilde Krogh