DebattFødsel

Frifødsel handler ikke om aksept for døden

Anja Bache-Wiig Solberg (Samfunnsdebattant tilknyttet Frifødselsnettverket)

Klassekampens faste kommentator Karin Haugen skrev 17. april at den danske friføderen Cecilie Wittnebels uttalelser representerer «meg-kultur på speed». Haugen mener unge kvinner må tilsidesette egne behov for å ta vare på andre, særlig under fødsel. Jeg har selv frifødt mitt eneste barn og påføring av skyld for å være egoistisk biter ikke på meg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Lesekrise

Operasjon «mikroles» – en kvikk-fiks mot lesekrise

Elise Winterthun skriver 24. april at vi står i fare for å bli som middelalderens analfabeter. Lesekrisa er en realitet, og en samtidsdiagnose som jevnt og trutt lyser mot oss fra skjermene våre. Det er ikke lenger noen nyhet at norske elever scorer lavt på nasjonale og internasjonale lese- og leselystundersøkelser. Det er knapt noen nyhet at studenter ikke leser pensum. Jeg tør ikke engang tenke på den dagen det slås opp at heller ikke foreleserne leser. Tiltak finnes imidlertid: For et par år siden lanserte regjeringen leselyststrategien Sammen for lesing (2024-2030), med uttalt mål om å øke barn og unges leseferdigheter, for slik å skape leselyst og -glede.

Inga Henriette Undheim
Nysnø

Logisk kort­slut­ning

SV mener at det blir feil av Rødt å regne verdifallet i Nysnø-porteføljen som tap, siden fondet ikke har solgt seg ut og realisert tapene ennå. Denne distinksjonen er kanskje av teoretisk interessene for økonomene, men bidrar neppe til å snu inntrykket av at Nysnø ikke lykkes med sitt eget mål om maksimal avkastning. Dersom Oljefondet et år hadde gått med nesten tjue prosent i underskudd, som Nysnø gjorde på direkteinvesteringene sine i 2024, ville nok de fleste vært enige om det var et problem – uavhengig av SVs lærebokaktige påpekninger om at underskuddet teknisk sett ikke ville vært realisert. Uansett tar SV feil i at Rødts hovedkritikk er at Nysnø taper penger. Vår hovedkritikk er at Nysnø er en finanskapitalistisk og udemokratisk sløsing av klimapenger som bør bli brukt på en mer effektiv måte. SVs kreative forsøk på å framstille Nysnøs budsjettresultater som bedre enn de egentlig, er endrer ikke på den kritikken.

Geir Jørgensen og Mímir Kristjánsson
Integreringspolitikk

Stemmene som ikke høres

Almir Martin, nestleder i organisasjonen LIM (Likestilling, integrering og mangfold), gir i Klassekampen fredag 17. april ubetinget støtte til regjeringens drastiske grep mot flyktningers sekundærflytting, det vil si flytting videre etter å ha blitt bosatt i en kommune. Han viser til en juridisk rapport, bestilt av regjeringen, som understøtter statens ønske om et vidtrekkende juridisk handlingsrom når det gjelder regulering av flyktningers sekundærflyttinger mellom kommuner, og som peker på at sekundærflytting kan føre til økte sosialhjelpsutgifter, økt barnefattigdom og opphoping av levekårsutfordringer i enkelte kommuner. Dette hevder LIM at de selv kan bekrefte gjennom samtaler med personer med innvandrerbakgrunn. Med basis i rapporten åpner regjeringen for ytterligere innstramninger innenfor bosettingspolitikken. Flyktninger har ikke noe valg når det gjelder hvor de skal bo etter at de har fått et vedtak om opphold. De blir tildelt en kommune, og det skal veldig mye til for å få omgjort vedtaket.

Erling Krogh og Hilde Krogh