Leder

Brannstiftere

Det er ingen tvil om at Vebjørn Selbekk, som trykket muhammedkarikaturene i Magazinet i 2006, ikke fikk den støtta og beskyttelsen han og hans familie trengte. Han mottok dødstrusler, familien måtte nærmeste evakuere og barna lærte seg å se under bilen før de satte seg inn. Spesielt Redaktørforeningen viste seg ikke oppgaven voksen.

«Et samfunn må ha mulighet for å beskytte seg mot pyromaner.»

Likevel tar Selbekk feil når han i Aftenposten hevder at danskene taklet krisa bedre enn Norge. I Danmark var det et ekstremt harskt debattklima, som Jyllands-Postens publisering var en integrert del av. «Det var en målrettet, bevisst provokasjon», sier islamforsker Jørgen Bæk Simonsen til Weekendavisen. Og Islamsk Trossamfund lot seg provosere. Da ambassadører fra muslimske land ville ha samtale med den danske statsministeren, nektet han å snakke med dem. Dermed eskalerte striden ytterligere. I Norge var det – i motsetning til i Danmark – et tillitsfullt forhold mellom Islamsk Råd og Mellomkirkelig råd. Sammen og hver for seg jobbet de for å roe gemyttene og hindre ekstremistiske islamisters forsøk på å utnytte situasjonen. Regjeringen gjorde også hva den kunne for å hindre tap av norske liv. Det ble gjort feil i dette arbeidet, og Selbekk følte med rette at hans familie ble kastet under bussen. Samtidig må det framheves hvor viktig det er for et samfunn at det i slike situasjoner finnes krefter som kan motvirke eskalering.

Det er litt underlig at Selbekk kaller den danske loven mot koranbrenning for en oppringing fra middelalderen, ettersom det bare er ti år siden Norge hadde en blasfemiparagraf. Danmark fikk sin nye lov i 2023 etter utallige koranbrenninger fra provokatøren Rasmus Paludan, som egger til religionskrig og vil forby islam og utvise alle muslimer. «Jeg har vanskelig for å se hvordan vi får et sterkere samfunn, eller hvordan det vil berike den offentlige debatt, hvis man gjør det lovlig å brenne hellige bøker», sa Mette Frederiksen for ti år siden. Da blasfemiparagrafen ble opphevet i 2017, stemte Socialdemokratiet mot, nettopp med denne begrunnelsen. Ethvert samfunn må ha mulighet til beskytte seg mot pyromaner som oppildner til rase- og religionskrig og setter verden i brann.

Leder

To år etter 7. oktober

For to år siden tok soldater fra Hamas og andre militante grupper seg over grensegjerdet rundt Gaza og strømmet inn i kibbutzer, militærposter og en musikkfestival i Israel. De drepte mer enn 1200 israelere, voldtok kvinner og tok 250 personer som gisler. Kort tid etter angrepet besøkte USAs daværende president Joe Biden Israel. Han overleverte kondolanser, men kom også med en advarsel til Israels statsminister Benjamin Netanyahu: «Vær forsiktig: Samtidig som du kjenner raseriet, ikke la det oppsluke deg. Etter 11. september var vi rasende i USA.

200 år å lære av

9. oktober 1825 ankom seilbåten «Restoration» omsider New York etter en farefull seilas over Atlanteren. Tre måneder tidligere hadde den lille sluppen seilt ut fra Stavanger med 51 nordmenn om bord. Da de nådde fram til Amerika tre måneder seinere, var de 50: Et pikebarn ble født under overfarten, og et søskenpar angret seg og gikk i land i Randaberg. Det lille følget markerte starten på en langvarig emigrasjonsbølge fra Norge. Disse utvandrerne har fått beskjeden plass i norsk historiefortelling, og i det ligger en viss ironi.

Hatets flamme

Torsdag angrep en britisk mann med syrisk bakgrunn jøder samlet for å feire høytida jom kippur foran en synagoge i Manchester i Storbritannia. To menn mistet livet, og fire fikk alvorlige skader. Ephraim Mirvis, sjefsrabbi for de ortodokse jødiske menighetene i Storbritannia, sier til BBC at han er sjokkert over angrepet, men ikke overrasket. Han forteller at britiske jøder har vært forberedt på at noe slikt kunne skje. Han legger likevel til: «Dette er ikke bare et angrep på jøder, men et angrep på verdiene i samfunnet vårt.» Uttalelsene hans peker mot to sannheter: Jødiske menigheter vet at de kan bli mål for angrep, bare fordi de er jødiske. Samtidig lever briter i samfunn som er flerkulturelle og som både offisielt og i det daglige verdsetter toleranse og samhold på tvers av kulturer. Også i Norge forteller representanter for vår lille, jødiske minoritet om frykt for angrep.