Leder

Brannstiftere

Det er ingen tvil om at Vebjørn Selbekk, som trykket muhammedkarikaturene i Magazinet i 2006, ikke fikk den støtta og beskyttelsen han og hans familie trengte. Han mottok dødstrusler, familien måtte nærmeste evakuere og barna lærte seg å se under bilen før de satte seg inn. Spesielt Redaktørforeningen viste seg ikke oppgaven voksen.

«Et samfunn må ha mulighet for å beskytte seg mot pyromaner.»

Likevel tar Selbekk feil når han i Aftenposten hevder at danskene taklet krisa bedre enn Norge. I Danmark var det et ekstremt harskt debattklima, som Jyllands-Postens publisering var en integrert del av. «Det var en målrettet, bevisst provokasjon», sier islamforsker Jørgen Bæk Simonsen til Weekendavisen. Og Islamsk Trossamfund lot seg provosere. Da ambassadører fra muslimske land ville ha samtale med den danske statsministeren, nektet han å snakke med dem. Dermed eskalerte striden ytterligere. I Norge var det – i motsetning til i Danmark – et tillitsfullt forhold mellom Islamsk Råd og Mellomkirkelig råd. Sammen og hver for seg jobbet de for å roe gemyttene og hindre ekstremistiske islamisters forsøk på å utnytte situasjonen. Regjeringen gjorde også hva den kunne for å hindre tap av norske liv. Det ble gjort feil i dette arbeidet, og Selbekk følte med rette at hans familie ble kastet under bussen. Samtidig må det framheves hvor viktig det er for et samfunn at det i slike situasjoner finnes krefter som kan motvirke eskalering.

Det er litt underlig at Selbekk kaller den danske loven mot koranbrenning for en oppringing fra middelalderen, ettersom det bare er ti år siden Norge hadde en blasfemiparagraf. Danmark fikk sin nye lov i 2023 etter utallige koranbrenninger fra provokatøren Rasmus Paludan, som egger til religionskrig og vil forby islam og utvise alle muslimer. «Jeg har vanskelig for å se hvordan vi får et sterkere samfunn, eller hvordan det vil berike den offentlige debatt, hvis man gjør det lovlig å brenne hellige bøker», sa Mette Frederiksen for ti år siden. Da blasfemiparagrafen ble opphevet i 2017, stemte Socialdemokratiet mot, nettopp med denne begrunnelsen. Ethvert samfunn må ha mulighet til beskytte seg mot pyromaner som oppildner til rase- og religionskrig og setter verden i brann.

Leder

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.

Det finnes alter­na­tiver

Onsdag holdt EU-president Ursula von der Leyen den årlige State of the European Union-talen i Strasbourg. Hun brukte Charles Dickens åpningslinjer fra «To byer» for å sette stemningen: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Der Dickens beskrev tida rundt den franske revolusjonen med disse ordene, brukte von der Leyen dem for å beskrive nåtida, hvor vi har enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Utfordringene hun pekte på, var blant annet handelsubalansen med Kina, russiske hybridangrep og Ceuta-krisa, hvor tusenvis av mennesker kom seg forbi gjerdene til den spanske eksklaven helt nord på det afrikanske kontinentet. Kunstig intelligens og skjerm­avhengighet var andre temaer. Talens kanskje mest overraskende moment kom til slutt. Vendt mot den kanadiske statsministeren Mark Carney – «Dear Mark» – sa hun at hun vil arbeide for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem. EU-presidenten mener det haster for EU å tenke nytt om partnerskapene sine.