Vigdis Hjorth
Det gode mennesket i Sandvika
Cappelen Damm 2025, 152 sider
På puben fell det bankande hjartet til ro. I dette er eg-forteljaren i Vigdis Hjorths nye roman lik dei andre gjestane på skjenkestaden ved stasjonen i Sandvika som ho byrjar å frekventere – først som mellomstasjon på veg til og frå Oslo, sidan i eins ærend, som endestasjon, med hunden som kompanjong og skrivearbeid for handa. I mykje anna er ho ulik: Ho er forfattar med utflytta ungar og kjærleikssorg, etter alt å døme anerkjent og økonomisk bemidla; dei andre på puben er strevande sjeler med utslitne lommebøker, dei blir borte i dagane før trygda kjem, men er på plass att med kvikke oppsyn så snart Nav har gjort sitt.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
