DebattEnergi og klima

Var det så dumt, det Trump sa?

Jørn Siljeholm (Førsteamanuensis II, NTNU)
Et varsko? Kanskje er det mest tankevekkende med Trumps tirade at mange av hans nedslående påstander stemmer, skriver Jørn Siljeholm. Her fra FNs hovedforsamling 23. september. Foto: Angelina Katsanis, AP/NTBEt varsko? Kanskje er det mest tankevekkende med Trumps tirade at mange av hans nedslående påstander stemmer, skriver Jørn Siljeholm. Her fra FNs hovedforsamling 23. september. Foto: Angelina Katsanis, AP/NTB

President Trumps tale til FNs hovedforsamling 23. september 2025 ble nærmest rituelt avfeid i norske og europeiske medier som provoserende og uansvarlig. Det er jo ikke så rart. Selvskryt og tirader var umulig å like. Jonas Gahr Støre var blant dem som raskt definerte USAs budskap som et brudd med vestlige verdier og bærekraftstenkning. Men hva skjer om man legger de begrunnede refleksene til side og møter Trumps budskap med nysgjerrighet? Kanskje rommer hans krast framsatte påstander om «realisme» et nødvendig varsko.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Likestilling

Utdatert likestillings­­lov?

Leiar i Reform- ressurssenter for menn, Are Saastad, argumenterer i Klassekampen 20. oktober for at likestillings- og diskrimineringslova må endrast, slik at kvinner ikkje skal bli gitt eit særskilt vern i lova. Men Saastad går ikkje inn på kjerna i kvinneundertrykkinga, som er vald retta mot kvinner fordi vi er kvinner. Det gjeld vald i nære relasjonar, valdtekt og partnardrap, og det gjeld porno, prostitusjon og menneskehandel. I NOU 2024:4, blir det grundig dokumentert at vald og valdtekt av kvinner er eit likestillingsproblem, eit folkehelseproblem og eit stadig uløyst samfunnsproblem. Undersøkingar viser at kvar femte kvinne risikerer å bli valdteken i løpet av livet. Talet for unge jenter er aukande.

Arna Meisfjord
Statsbudsjettet

Kommune­øko­no­mien: et løsnings­forslag

Vi leser og hører om det hver dag: Norske kommuner er unisone i fortvilelsen over tynnslitte kommunebudsjetter. En langsiktig løsning ligger rett foran nesa vår. Norske kommuner hadde i 2024 en gjeld på 719 milliarder kroner. Kommunene betalte til sammen 30 milliarder i renter på gjelda. Det vil si 4,2 prosent i gjennomsnittlig rente (SSB-tabell 12137,13551). Lånene er fordelt på offentlige banker og private banker. Med en bevegelig rente er det det vanskelig for kommunene å budsjettere over et lengre tidsrom, da kostnadene år for år kan gjøre store hopp. Det beste vil være at rentesituasjonen er stabil over tid.

Bjørn Rønbeck
Politisk reklame

Slik går partiene etter de yngste stemmene

På Snapchat alene brukte partiene over åtte millioner kroner under valgkampen i 2025. Annonsene i feeden din kan ha vært helt ulike annonsene i feeden min. Samfunnet er preget av polariserende algoritmer på sosiale medier, som trekker frem provoserende innhold. Det gir oss ulike feeder ut ifra blant annet interesser og kjønn. Dette er kjent for de aller fleste. Men var du klar over hvor målrettet disse kategoriene også utnyttes av politiske partier? Glad i kunst? MDG prøvde å nå akkurat deg. Driver du en liten bedrift? Venstre rettet annonser mot deg. Drar du ofte på byen? SV ville ha din stemme i år. Her er de mest oppsiktsvekkende funnene: Ap, Høyre og Frp sto for 8 av 10 annonsekroner på Snapchat.

Snorre Kristiansen