DebattEnergi og klima

Var det så dumt, det Trump sa?

Jørn Siljeholm (Førsteamanuensis II, NTNU)
Et varsko? Kanskje er det mest tankevekkende med Trumps tirade at mange av hans nedslående påstander stemmer, skriver Jørn Siljeholm. Her fra FNs hovedforsamling 23. september. Foto: Angelina Katsanis, AP/NTBEt varsko? Kanskje er det mest tankevekkende med Trumps tirade at mange av hans nedslående påstander stemmer, skriver Jørn Siljeholm. Her fra FNs hovedforsamling 23. september. Foto: Angelina Katsanis, AP/NTB

President Trumps tale til FNs hovedforsamling 23. september 2025 ble nærmest rituelt avfeid i norske og europeiske medier som provoserende og uansvarlig. Det er jo ikke så rart. Selvskryt og tirader var umulig å like. Jonas Gahr Støre var blant dem som raskt definerte USAs budskap som et brudd med vestlige verdier og bærekraftstenkning. Men hva skjer om man legger de begrunnede refleksene til side og møter Trumps budskap med nysgjerrighet? Kanskje rommer hans krast framsatte påstander om «realisme» et nødvendig varsko.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Vindkraft

Vindkraft­mot­standen ­saboterer klima­kampen

Det bygges ikke ut vindkraft i Norge i dag. Rødt, Senterpartiet og Fremskrittspartiet sier kategorisk nei til all vindkraft, mens resten av partiene er knust stille. Jeg ble med i politikken på klimastreik i 2018 fordi jeg brenner for at Norge skal være med å løse klimakrisen. Nå skriver jeg, fordi det haster at vi som genuint bryr oss om klima, kommer oss på banen: Hvis ikke vi gidder å forsvare vindkraften nå, er det klimaet som taper. I Norge er om lag femti prosent av energibruken fortsatt fossil. I løpet av de neste årene skal dette erstattes med strøm, og den strømmen må komme fra et sted. Hovedpotensialet på kort sikt ligger i landvind, det viser så godt som alle fremskrivninger. DNV advarer om at Norge styrer mot kraftunderskudd de neste årene, dersom vi ikke bygger ut mer fornybar energi.

Frøya Skjold Sjursæther
Munch-museet

Munch og den ubeha­ge­lige kunsten å prioritere

Utgangspunktet for en diskusjon om prioriteringer ved Munch bør være at institusjonen har et relativt spisset arbeidsfelt der Edvard Munchs livsverk står i sentrum. Gjennom Stenersen-samlingen, som er en periodesamling av norsk modernisme fra 1900–1940 og ikke en samling av samtidskunst, forsterkes dette fokuset. Ønsket om å aktualisere Munch gjennom utstillinger av ny kunst krever derfor en tydelig begrunnelse: Valgene må kaste nytt lys over samlingene og gi publikum en dypere forståelse av Munch og Stenersen-samlingen. Museet må forstås som et arbeidsfellesskap rettet mot et felles mål: en forsvarlig forvaltning og formidling av arven etter Munch. Det kan argumenteres for at man i en økonomisk krisetid må skille mellom kjerneoppgaver knyttet til forvaltning av den fysiske samlingen og mer perifer aktivitet. Det er et argument for en skjerming av enkelte faggrupper. Det er et syn jeg ikke deler: Fagligheten ved et museum er knyttet til alle funksjoner.

Øivind Storm Bjerke
Stad skipstunnel

Med all respekt

Jeg ser det er flere innlegg i Klassekampen til støtte for Stad skipstunnel. Men all respekt for de som driver skipsfart opp og ned langs vestlandskysten i all slags vær: Er det egentlig så lurt å borre et hull gjennom Stadlandet som de kan passere gjennom? Er det ikke bedre for de minste båtene å ligge til havn noen timer, og for de litt større å passere godt utenfor skjær og grunner langs kysten? I storm fra nord vil vannet i fjorden stue seg opp på nordsida av tunnelen. Blir det ikke da vanskelig å manøvrere båten inn og ut av fjordene og tunnelen, og blir det ikke sterk strøm gjennom tunnelen? Burde ikke vestlendingene heller få betalt for å la være?.

Harald Minken