Intervju

Bra til sist?

Liz Pelly, forfatteren av Spotify-kritiske «Mood Machine», sier hun er optimist. Hvorfor i all verden er hun det?

ALVORSPRAT: Under Bylarm samtalte Liz Pelly og musikkjournalist Shawn Reynaldo på Dansens hus. Foto: Ida MesselALVORSPRAT: Under Bylarm samtalte Liz Pelly og musikkjournalist Shawn Reynaldo på Dansens hus. Foto: Ida Messel

Da den amerikanske musikkjournalisten Liz Pelly ga ut boka «Mood Machine: The Rise of Spotify and the Costs of the Perfect Playlist» i januar i år, gikk det raskt kuldegysninger gjennom hele det globale musikklivet. Pellys bok viste måter den svenske strømmegiganten trikser med spillereglene for musikerne. Spotify forfordeler seg selv via falske artistprofiler i spillelistene og ødelegger selve musikken: De stimulerer fram et strykefritt produkt som egner seg best til passiv lytting, til å lene seg tilbake i stolen og chille.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.