På tirsdag signaliserte USAs president Donald Trump at han ikke lenger ønsker å forsøke å forhandle fram en fred, men oppfordrer Ukraina til å fortsette å kjempe. Dermed ser han ut til å ha endret mening om Ukraina.
«Med tid og tålmodighet, og finansiell støtte fra Europa og Nato, [så er] de opprinnelige grensene fra da denne krigen startet, i stor grad en mulighet. Hvorfor ikke?», skrev han på sitt sosiale medium Truth Social.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj feiret Trumps utsagn som et «stort skifte». EUs utenrikssjef Kaja Kallas sa at «vi har nå en delt forståelse» for situasjonen i Ukraina. Andre tror derimot at Trumps utsagn ikke nødvendigvis signaliserer at han har troa på en ukrainsk seier, men heller er et transaksjonelt gunstig trekk for USA.
– Så lenge denne krigen pågår, så fortsetter USA å tjene penger, mens vi her i Europa betaler, sier Jørn Holm-Hansen, statsviter ved Oslomet, der han forsker på blant annet Russland og Ukraina.
Vinn-vinn for USA
Holm-Hansen mener det kan se ut til at Trump har gitt opp forsøket på å forhandle fram en fred fordi han har skjønt at Russland ikke er interessert i dette. Derfor har Trump gått over til sin plan B: å tjene penger.
USA gir ikke lenger våpenstøtte til Ukraina. Holm-Hansen tror at diplomatisk vil USA la krigen gå sin gang, mens europeiske land må bruke store mengder penger på kjøpe inn våpen fra USA som brukes i krigen i Ukraina.
– Han tenker transaksjonelt. Europeerne pumper opp amerikansk våpenindustri så lenge denne krigen pågår. I tillegg kjøper Europa dyr energi fra USA som erstatning for billigere russisk olje og gass. Så for Trump er dette vinn-vinn. Det er business. Så får heller fredsprisen fare, sier Holm-Hansen.
Andre, som økonomen og venstreprofilen Yanis Varoufakis, påpeker også at Trump virket fornøyd med å gå vekk fra å være fredsmekler til å bli krigsprofitør:
«Trump sa at han ikke har noe imot at europeere egger opp Ukraina til å fortsette å kjempe en endeløs krig i det umulige håpet om å vinne tilbake (til og med) Krym, så lenge de, europeerne, betaler for et stadig voksende utvalg av amerikanske våpen. Et våpenhandlerspill!», skrev han på X.
Holm-Hansen mener at denne situasjonen ikke er noe europeerne har gått inn i uten å være klar over det. Europa har gjort det helt bevisst for å støtte Ukraina, sier han.
– De har latt seg overtale til å finansiere hele støtta til Ukrainas forsvarskamp, mens amerikanerne bare selger våpen og tjener grovt på dette så lenge krigen pågår. Og hvis europeerne i tillegg fortsetter å kjøpe amerikanske våpen til opprustingen av sitt eget militærapparat, så kan jeg kalle dette å bli rundlurt med åpne øyne, sier han.
En papirtiger?
I innlegget på Truth Social skrev Trump også at «Russland likner på en papirtiger», som kan komme til å tape krigen.
Russland har svart på utsagnet med å si at de fortsetter å rykke fram på alle fronter i Ukraina og avviser at Ukraina kan vinne tilbake alt sitt erobrede territorium.
Kremls talsperson Dmitrij Peskov kontret Trump med å si at Russland «likner mer på en bjørn enn en tiger», og at det «ikke finnes noe som heter papirbjørn».
Holm-Hansen mener at situasjonen på slagmarka i Ukraina fortsatt er fastlåst. Han sier at hvis Ukraina skal klare å ta tilbake alt det tapte territoriet, må «noe mirakuløst skje på slagmarka».
«Det er mye ønsketenkning her fra både europeisk, russisk og ukrainsk side.»
— Jørn Holm-Hansen, statsviter ved Oslomet
– Begge sidene er avhengig av mannskap. Akkurat nå er det Ukraina som sliter mest med rekrutteringen. Men Russland har heller ikke ubegrenset tilgang på menn som er villige til å verve seg til et helvete ved fronten mot klekkelig betaling, sier han.
– Det er mye ønsketenkning her fra både europeisk, russisk og ukrainsk side om hvor sterk man er. De har kjørt seg inn i en fastlåst situasjon, påpeker han.
– Lykke til!
Trump har ikke bare trukket USAs finansielle støtte – han signaliserer også at han ikke er interessert i å involvere seg diplomatisk.
«Uansett hva, så ønsker jeg begge landene de beste. Vi vil fortsette å supplere Nato med våpen (…) lykke til til alle!», skrev presidenten.
Spørsmålet blir om Europa, Russland og Ukraina kan klare å forhandle fram en fred på egen hånd uten USAs hjelp.
Det er vanskelig å si, ifølge Holm-Hansen.
– Vi europeere bruker mer tradisjonelt diplomati, som likner mer på hvordan russerne tenker – langsiktig og seigt. Problemet er jo at man må bli enig om en europeisk posisjon, sier han og legger til:
– Det er mange rivninger inne i EU for hvordan man skal forholde seg til krigen, fra krigerske baltiske land, noen pragmatiske sentraleuropeiske land og land i Sør-Europa som kanskje er nærmere andre konflikter og lurer på hvor mye man skal ofre for denne saken.
