Dagboka

Høst

Jo Røed Skårderud

Jeg vet ikke om det var den blygrå himmelen, at det regnet eller at det var seks grader ute, men i dag morges kjente jeg med hele meg at det er så inn i helvete høst. Jeg tror ikke på høst- eller vinterdepresjon, fordi jeg er motstander av medikalisering av språket og mener termer som depresjon skal brukes med varsomhet. Når det er sagt, er det ingen tvil om at livet er 30 prosent kjipere og gråere når vi går inn i den mørke årstida.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Fårikål

I går var det fårikålens dag, og også i dag er det lov å ete fårikål. Det er som kjent Noregs nasjonalrett, trass i at ordet «får» ikkje er eit vanleg ord i norske dialektar. Arne Garborg meinte at lam-i-kål var eit betre omgrep og nytta det. Det seier kanskje noko om den norske matarven at våre nasjonalrettar er rettar som også er vanlege i andre land og dessutan ikkje særleg gamle. I 2014 svarte 45 prosent av nordmenn at dei såg på fårikål som nasjonalretten vår, medan 36 prosent svarte kjøtkaker. Variantar av begge deler finst i mange land. Då er det kulare med den islandske hákarlen, altså fermentert håkjerring. Det er håkjerring også i Noreg, og det er blant dei dyra som blir eldst.

Aleksander Åsnes

Solhatt

Nå går det mot mørkere tider, på konkret og metaforisk vis. For det første, helt konkret, er årets høstjevndøgn overstått. Det er det døgnet i september når dag og natt er like lange, på hele jorda. Og deretter, for oss som bor langt nord i verden, blir antallet timer med dagslys kortere, til dagene er helt ulidelig korte. Jevne forhold mellom sol og skygge er sjelden, og overskygges altså fort nok av den sedvanlige ujevnhet, også metaforisk. På nrk.no var den tidligere toppdiplomaten Terje Rød-Larsen i går avbildet. Han satt i solhatt, utenfor villaen han eier på øya Paxos i Hellas.

Frida Holsten Gullestad

Drepende

Den delvis statseide våpenfabrikken Nammo på Raufoss demonstrerte nylig siste nytt innen norskproduserte angrepsdroner, svært dødelige sådan. Blant mediene som var invitert, var Forsvarets Forum, som i tekst og bilder skildrer hvor presist disse dronene treffer en sivil kassevogn. Bang – og den sprenges til mange små metallfraksjoner. At Norge er en stor våpeneksportør, er kjent, men det grusomme med de stadig mer avanserte våpnene kommer nå ekstra tydelig fram. Nammo har utviklet Norges første angrepsdrone, en såkalt FPV-modell, som betyr at det er kamera på dronen. Dronepiloten kan fra lang avstand følge og styre dens drepende ferd mot målet. Disse dronene kan påmonteres ulike stridshoder, som kan «ta ut» pansrede kjøretøy eller ødelegge stillinger der soldater har forsøkt å holde seg skjult.

Ole Magnus Rapp