Dagboka

Høst

Jeg vet ikke om det var den blygrå himmelen, at det regnet eller at det var seks grader ute, men i dag morges kjente jeg med hele meg at det er så inn i helvete høst. Jeg tror ikke på høst- eller vinterdepresjon, fordi jeg er motstander av medikalisering av språket og mener termer som depresjon skal brukes med varsomhet. Når det er sagt, er det ingen tvil om at livet er 30 prosent kjipere og gråere når vi går inn i den mørke årstida.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Ensom

Jula kan være kos, god mat og hyggelig familiesamvær. Men for mange er den også høytida for ensomhet. En ny undersøkelse fra Kirkens Bymisjon viser at én av fire nordmenn føler seg ensomme i jula. Det gjelder særlig unge og kvinner. Mange av dem kjenner på sosialt press, ikke minst forsterket av sosiale medier, og skam over ikke å ha noe sted å være. Mange er borte fra familiene sine på grunn av jobb eller dårlig råd, og andre har bare ikke så mange å spille på. I en individualistisk kultur som den norske, der kjernefamilien står über alles, er det ikke bare enkelt å stå på utsida.

We need Florida!

På en dag som denne må det være lov å lufte et gaveønske, en drøm mange i landet lengst nord bærer på: Vi trenger sol og varme. Vi har den siste tida lært framgangsmåten, fra sjefen i et stort land som vi inntil nylig så opp til og likte å sammenlikne oss med. Florida, den lille halvøya, har sol også vinterstid, og visstnok fine strender både mot vest, sør og øst. Her skal være fine badetemperaturer året rundt, golfbaner og lekeland. Vinterkalde nordmenn trenger Florida av strategiske grunner. Fylkesmannen i Finnmark må snarest få oppdraget som forhandlingsleder og spesialutsending. Noen har sagt at Florida tilhører en sammenslutning av stater som kalles USA.

Amming

Jeg har flere ganger spøkefullt foreslått for venner som skal få barn samtidig som meg, at vi kan amme hverandres babyer for å avlaste hverandre. Som regel har jeg raskt trukket forslaget tilbake og forklart at det var ment som en vits. Men personlig synes jeg ikke å amme hverandres barn er unaturlig. Jeg har lært at dette er noe mange opplever som ekkelt, og derfor foreslår jeg det aldri seriøst. Likevel forstår jeg ikke helt logikken bak denne motviljen. Spesielt ikke når det i praksis knapt finnes negative konsekvenser av det, utover at det kan oppleves som rart. Tvert imot er det mye som taler for at det kan være positivt. I mange kulturer er det normalt at mødre avlaster hverandre ved også å kunne gi hverandres barn mat.