Ber du Chat GPT om å oppsummere artikler som ligger bak betalingsmur, vil den i flere tilfeller gjøre akkurat dét. Tirsdag skrev Klassekampen at chatboten klarte å gjengi flere poenger i artikler fra VG, Aftenposten og Dagens Næringsliv (DN).
Medieforsker Tellef Raabe uttalte at han er «veldig bekymret» for norske medier.
Den bekymringen deler Magnus Aabech, utviklingsredaktør i DN.
– Det er helt klart en utfordring som alle abonnementsaviser vil merke, sier han.
– Klarer ikke kjempe aleine
Tellef Raabe mener chatbotenes sammendrag undergraver den viktigste inntektsstrømmen til norske aviser, nemlig avisabonnementet.
– Det er absolutt noe som kan true forretningsmodellen vår, bekrefter Aabech.
– Fordelen norske medier har, er høy direkte trafikk, høy betalingsvilje og lojale abonnenter. Men vi ser jo at brukervaner endrer seg veldig fort, og at teknologien utvikler seg enormt raskt.
Og hvordan skal mediene svare på denne nye trusselen? DNs utviklingsredaktør foreslår mer samarbeid mellom avisene.
– Bransjen bør se på hvordan vi kan samarbeide. Ingen av oss klarer å ta opp kampen mot tek-gigantene aleine.
Han får støtte fra Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening:
– Det er uakseptabelt at de forsyner seg med journalistikk bak betalingsmur. Vi vet jo allerede at de gjør det samme med åpent innhold, og vi jobber med å stenge de mulighetene. Bransjen samarbeider på flere områder i kampen mot tek-selskapene, og det kommer vi til å trappe opp nå, sier Øgrey.
Peker på journalistikken
Tellef Raabe foreslo i gårsdagens Klassekampen at mediene kan etablere felles standarder for kompensasjon for hver gang en chatbot bruker innholdet deres.
Magnus Aabech foreslår noe liknende.
– Hvordan kan et samarbeid på tvers av mediene se ut, Aabech?
– Det kan være teknologiske løsninger for å hindre at tek-selskapene stjeler innholdet vårt, eller vi kan sammen finne ut av hvordan man tilrettelegger for det gjennom ulike kompensasjonsmodeller.
Aller viktigst, tror Aabech, er å lage kvalitetsjournalistikk som ikke så lett lar seg erstatte.
– Skal du få den beste journalistikken, er det fortsatt best å gå til primærkilden. Det holder ikke bare å lese oppsummeringer.
Har avtale med Chat GPT
I februar inngikk Schibsted et samarbeid med Open AI, som eier Chat GPT. Schibsted får betalt et millionbeløp av Open AI for at selskapet skal kunne få tilgang på artiklene deres.
Schibsted vil ikke si hvor mye de får betalt av Open AI, men det er kjent at journalistene i Schibsted-avisene får 6000 kroner i kompensasjon i året.
«Ingen av oss klarer å ta opp kampen mot tek-gigantene aleine.»
— Magnus Aabech, utviklingsredaktør i DN
Dette samarbeidet innebærer også at Chat GPT får lov til å gjengi innhold i artikler som egentlig krever abonnement for å lese, men med en forsinkelse. Det forteller utviklingsredaktør Jostein Larsen Østring i Aftenposten.
– Det er et prøveprosjekt med to års varighet. Avtalen gjør svarene til Chat GPT mer relevante, og samtidig får vi testet hva som skjer når journalistikk presenteres gjennom Chat GPT, sier Østring.
– Men vi er nødt til å overvåke hva slags effekt dette har på forretningsmodellen vår, for vi er avhengig av å få betalt for innholdet vårt
– Kan ikke ha det sånn
Østring har sjekket om Grok, chatboten som eies av Elon Musk, klarer å gjengi innholdet i artikkelen deres om diplomatsønnen Michael Kjelseth. Det klarer den.
– Vi har ikke en tilsvarende avtale med Grok, så dette er en høyst relevant problemstilling for oss, sier han.
Øyvind Brenne, utviklingsredaktør i VG, synes også Klassekampens funn er bekymringsverdige.
– For redaktørstyrte medier er det helt avgjørende at brukere betaler for godt innhold. Vi kan ikke ha det sånn at eksterne aktører ødelegger for det, sier Brenne.
