I en kronikk i Aftenposten 13. september bekymrer Andreas Bjørnbekk seg over at norske medier omtaler nylig avdøde Charlie Kirk som konservativ. Han mener Kirk var rasist og høyreekstremist, ikke konservativ, men bruker norsk målestokk.
Allerede abonnent? Logg inn
Kjernen i Oslo sentrum består av to akser – fra Slottet til Stortinget, fra Universitetet til Nationaltheatret. Dette utgjør den sentrale kjernen i hovedstaden. I tillegg er det forlengelser til Oslo rådhus mot sjøen, og det gamle Nasjonalgalleriet og Historisk museum mot nord. Det er slik vi forstår og ser for oss Oslo. Det er dette som er turistenes opplevelse av sentrum i vår by. Mens andre hovedsteder verner om sine viktigste bygninger, har vi latt Nationaltheatret forfalle tiår etter tiår. Utredninger på utredninger og vanvittige drømme/marerittprosjekter som å grave ned et nytt nasjonalteater på Tullinløkka, har så langt kostet nærmere en halv milliard – hvorav 30 millioner alene til planen om å senke teateret under jorden.
Stig AndersenHistoriker Oddbjørn Magne Melle var modig da han skrev artikkelen «Den USA-provoserte krigen» – for nedslaktingen måtte komme – og den kom. Kjell Olav Mangset mener at Melle bruker historien til å frikjenne Russlands aggresjon (Klassekampen 10. september). Han tilkjenner ikke sin meningsmotstander ett eneste poeng. De tidligere Sovjet-republikkene har ifølge Mangset sin fulle rett til å bli medlem av Nato – om de vil. Han skriver: «Ukraina har søkt beskyttelse, ikke provokasjon». Cuba gjorde i sin tid nøyaktig det samme.
Ferdinand WyllerI 2020 reiste Kyle Rittenhouse til Kenosha i Wisconsin, bevæpnet med et semiautomatisk våpen. Han skjøt og drepte to personer og skadet en tredje under Black Lives Matter-protestene. Charlie Kirk og Maga-tilhengerne var blant dem som i etterkant hvitvasket imaget hans i mediene. Trump sørget for at Rittenhouse aldri ble reelt straffeforfulgt, og det som i utgangspunktet var en tragedie, ble omskrevet til en seier for høyresiden. I kontrast til hvordan svarte og brune amerikanere blir behandlet av politi og rettssystem, ble Rittenhouse beskyttet av et skjold av hvitt privilegium. Kirk fremstilte ham som en patriot, en kristen martyr, en ungdom verdt å forsvare. Slik ble politisk vold pakket inn i flagg, bønn og frihetsretorikk – og gjort spiselig for millioner. Hvem vi hedrer, hvem vi tier om, og hvilke døde som får en plass i offentlig sorg, er uttrykk for makt.
Dillon Ozuna