Mother Mary

Arundhati Roy

Min havn og min storm

Oversatt av Kirsti Vogt

Pax forlag 2025, 335 sider

Da jeg for litt over åtte år siden intervjuet den indiske forfatteren Arundhati Roy, i forbindelse med at hennes andre og lenge etterlengtede roman – «Ministeriet for den høyeste lykke» (2017) – ble utgitt, sa hun uoppfordret litt om hvorfor det hadde tatt så lang tid å skrive den. (Boken kom hele tjue år etter «Guden for små ting», som vel vil bli stående som en 1990-årenes sterkeste debutromaner). Etter den enorme suksessen med debuten, fortalte hun, kjente hun gradvis et intenst behov for å hoppe av «bestselgertoget», som hun sa (eller rømme «det forgylte buret», som det står i årets bok), for å bli fri til å mene noe på en forpliktende måte, til å virke i verden som et politisk menneske. For Roy skulle det innebære å beskrive de sosiale og miljømessige omkostningene av Indias mirakuløse økonomiske vekst: atomprøvesprengningene, hindunasjonalismen, militariseringen, fordrivelsen av urbefolkninger, volden mot kvinner og ikke minst den langvarige konflikten i Kasjmir.