Høsten er …
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Høsten er …
Allerede abonnent? Logg inn
Jeg er ingen reality tv-titter, langt ifra. Men den siste tida har jeg ikke kunnet la være å se på Bloggerne (som jeg innrømmer for deg, kjære leser, og INGEN andre). Det startet med at jeg bare skulle se litt på en episode av siste sesong (Oi, sesong 12?!) for å se hva Dagbladets kjendisseksjon henger seg sånn opp i hele tida. Det var gørr kjedelig. Det handler bare om å få et bitte lite innblikk i noen bloggeres hverdagsliv. En og en annen gang forbereder de seg til et talkshow, kanskje en filmpremiere eller Blog Awards, men ellers bare snakker de med venner og familie om datinglivet sitt eller krangler seg imellom. Hva de krangler om, blir jeg aldri helt klok på, men som regel er det en som er dypt fornærma.
MasekoppenDet er noe rart som vekkes i deg når du trener på Sats. Det starter med en uskyldig tanke om at man skal trene effektivt, men ikke gå for hardt ut. Jeg går forsiktig opp på tredemølla og starter å løpe intervaller. Begynner rolig, kjenne pulsen stige sakte, men sikkert og forsøker å puste riktig. Så tar jeg et kjapt blikk på sidemannen – tredemøllene er plassert tett i tett, så det er ikke vanskelig å se hvor raskt de løper. Jeg øker tempoet noe, er ferdig med oppvarmingen. Nå skal pulsen opp.
MasekoppenJeg har vært en del ulike steder. Det er tross alt gjennomgangstema når jeg skriver denne spalta. Mange fine steder, noen ikke fullt så fine. Jeg er tilbøyelig til å mene at de aller fleste steder har noe fint ved seg, på den ene eller andre måten. Og ferjekaia i Tsimafana var kanskje også det, men først og fremst eksotisk. Vi ankom denne lille samlingen med skur ved elvebredden etter noen varme timer i bil langs Madagaskars vestkyst. Vi hadde passert (og fotografert) de berømte baobab-trærne – og ellers sett mye natur gli forbi vinduene.
Reisende back