Fyllerør

Vårkos

VAFFEL! VAFFEL! VAFFEL! Fireåringen står på huk i kaféområdet på loppemarkedet og skriker av full hals. I hånda holder hun en grillpølse, pakket inn i overdelen av et hamburgerbrød, mens hennes mor spiser en hamburger med lompe på toppen. Vi opplever virkelig at vi har forsøkt å etterkomme mange av hennes stadig skiftende ønsker, men det må også være greit å si at man spiser opp pølsa før det er aktuelt å diskutere temaet vaffel videre. Dette blir ikke akseptert av motparten. Skriking er hennes Hormuzstred – for selv med relativt begrensede ressurser makter hun å lamme hele familien og våre ønsker om å hygge oss. Så vi setter kurs mot bilen. Vaffel-kravet framføres rytmisk, høyt og konsekvent helt til vi kommer hjem og enda litt til. I lasten har vi følgende: Et par svømmeføtter og to våtdrakter som kanskje eller kanskje ikke passer. Det finner vi vel ut av til sommeren. To par sko. Det ene har borrelåslukking som det virker som har sett bedre dager.