DebattUkraina

Svar til Mangset

Frikjenner eg aggresjon? Det er påstanden til Kjell Olav Mangset i ein kommentar 10. september til min kronikk dagen før med tittelen «Den USA-provoserte krigen». Nei! Allereie i første setning karakteriserer eg det russiske angrepet som folkerettsstridig. Eg har aldri forsvart brot på folkeretten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Stortingsvalg

Frp-koden

Hva er det høyrepopulistene kan gi Den unge mannen, som vi på venstresida aldri kan gi? Hva er det de forteller ham på Youtube, Tiktok og Linkedin, som vi ikke vil si? Vi kan ikke gi løftet om at Den unge mannen egentlig er bedre enn De andre. Vi kan ikke fortelle ham at det er alle De andre som holder ham tilbake. Vi kan ikke gi løfter om at han egentlig er best. Vi kan ikke fortelle at De andre bare syter, fordi de ikke er like bra som ham. Vi kan ikke love at han blir rik, bare han jobber enda hardere. Vi kan ikke love ham å bli vakker, bare han kjøper enda mer. Vi kan ikke fortelle ham at han fortjener å være rik.

Israel og palestina

Skivebom, Gilbert og Qvale

I et engasjert innlegg 11. september skriver Gilbert og Qvale om Gaza i valgkampen. «Alt dette nådde knapt opp i den norske valgkampinnspurten mellom ‘styringspartiene’ Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet,» skriver de. Å sidestille Arbeiderpartiet med Høyre og Fremskrittspartiet er skivebom. Høyre og Fremskrittspartiet var musestille om Gaza i valgkampen, mens både Støre, Barth Eide og, ikke minst, min favoritt i Arbeiderpartiet Andreas Kravik, har vært tydelige i sin kritikk av Israels krigsforbrytelser gjennom hele valgkampen. Jeg er enig at det druknet litt i innspurten, men det rettferdiggjør ikke denne sidestillingen av partiene. Det er nå viktig for den styrkede venstresida å støtte opp om alle palestinavenner i Arbeiderpartiet, inkludert nevnte trio, og ikke skyve disse fra seg. Jeg støtter kravene som Gilbert og Qvale fremsetter, men da trengs det mer alliansebygging og mindre splittende retorikk.

Sosiale medier

Kaur og Tiktok-språket

11. september var det slutt på det revolusjonære marxistiske prosjektet til (den nå forhenværende) lederen i rød ungdom, Amrit Kaur. Dråpen ble den beryktede Tiktok-videoen hvor hun vitset om at Charlie Kirk var skutt og drept. Denne saken handler ikke bare om én leder eller én video. Den handler om et mønster i ungdomspolitikken på tvers av politiske skiller, med et språk som er blitt mer krast og polariserende. Etter pandemien og i takt med at sosiale medier har blitt den viktigste politiske plattformen for mange unge, har språkbruken blant ungdomspolitikere i Norge endret seg dramatisk. For å nå ut til de unge – på Tiktok, Instagram Reels og Twitter/X – kreves det i dag punchlines, ikke nyanser. Den gamle skoledebatten krevde argumentasjon og folkeopplysning, nå belønnes man for virale øyeblikk, tydelige fiendebilder og polariserende retorikk. Utsagnene får selvsagt motbør – men først og fremst klikk.