I et engasjert innlegg 11. september skriver Gilbert og Qvale om Gaza i valgkampen. «Alt dette nådde knapt opp i den norske valgkampinnspurten mellom ‘styringspartiene’ Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet,» skriver de.
Allerede abonnent? Logg inn
Hva er det høyrepopulistene kan gi Den unge mannen, som vi på venstresida aldri kan gi? Hva er det de forteller ham på Youtube, Tiktok og Linkedin, som vi ikke vil si? Vi kan ikke gi løftet om at Den unge mannen egentlig er bedre enn De andre. Vi kan ikke fortelle ham at det er alle De andre som holder ham tilbake. Vi kan ikke gi løfter om at han egentlig er best. Vi kan ikke fortelle at De andre bare syter, fordi de ikke er like bra som ham. Vi kan ikke love at han blir rik, bare han jobber enda hardere. Vi kan ikke love ham å bli vakker, bare han kjøper enda mer. Vi kan ikke fortelle ham at han fortjener å være rik.
Audun Myhra BergwitzFrikjenner eg aggresjon? Det er påstanden til Kjell Olav Mangset i ein kommentar 10. september til min kronikk dagen før med tittelen «Den USA-provoserte krigen». Nei! Allereie i første setning karakteriserer eg det russiske angrepet som folkerettsstridig. Eg har aldri forsvart brot på folkeretten. For å gi det motsette inntrykk konstruerer Mangset det som ser ut som sitat. Han er freidig nok til å forsyne tolkinga si med hermeteikn, som om det er formulert av meg, og på dette misvisande grunnlaget durar han vidare. Alle som bryr seg med å kontrollere kva eg skreiv, vil leite fåfengt etter desse liksom-sitata.
Oddbjørn Magne Melle11. september var det slutt på det revolusjonære marxistiske prosjektet til (den nå forhenværende) lederen i rød ungdom, Amrit Kaur. Dråpen ble den beryktede Tiktok-videoen hvor hun vitset om at Charlie Kirk var skutt og drept. Denne saken handler ikke bare om én leder eller én video. Den handler om et mønster i ungdomspolitikken på tvers av politiske skiller, med et språk som er blitt mer krast og polariserende. Etter pandemien og i takt med at sosiale medier har blitt den viktigste politiske plattformen for mange unge, har språkbruken blant ungdomspolitikere i Norge endret seg dramatisk. For å nå ut til de unge – på Tiktok, Instagram Reels og Twitter/X – kreves det i dag punchlines, ikke nyanser. Den gamle skoledebatten krevde argumentasjon og folkeopplysning, nå belønnes man for virale øyeblikk, tydelige fiendebilder og polariserende retorikk. Utsagnene får selvsagt motbør – men først og fremst klikk.
Amo Boracco Borring