Ken Jackson har delt denne artikkelen med deg.

Ken Jackson har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattUsa

Kall en spade for en spade

HØYREEKSTREM: Charlie Kirk. Foto: Ross D. Franklin, NTBHØYREEKSTREM: Charlie Kirk. Foto: Ross D. Franklin, NTB

Det avskyelige drapet på Charlie Kirk er bredt dekket i norsk presse. Men hvordan omtales han? «Høyreaktivisten Charlie Kirk skutt og drept», skrev NRK onsdag kveld. Aftenposten kaller ham en «høyreorientert podkaster», mens VG med flere skriver om en «konservativ aktivist».

Charlie Kirk var ganske riktig en aktivist. Men det han mente og gjorde var ytterliggående. Kirk har tatt til orde for offentlige henrettelser av politiske motstandere av Trump, som han mente barn burde se på. Han har kalt homofile og transpersoner for «abominations», som bryter Guds hellige lov. Han viste et svært åpent sinn for å gjeninnføre bibelske avstraffelser.

Turning Point USA, hans studentorganisasjon, publiserte lister over professorer og studenter som formidlet antirasisme og «kjønnsideologi», med et klart mål om å skremme disse ut av offentlige posisjoner. Ytringsfrihetsforkjemperen Kirk ønsket et samfunn styrt etter bibelske lover, med svært lite rom for avvik.

Man kan også velge andre ord for å beskrive en som Kirk: Høyreradikal eller høyreekstrem. Statsviteren Cas Mudde definer høyreradikal som aktører som vil endre samfunnet radikalt, men gjennom systemet (som ved å stille til valg), mens høyreekstreme også vil bruke vold. Grensa er ofte nokså uklar.

«Også ordet høyre­radikal ble for drøyt for norsk presse»

En del av Kirks uttalelser om vold mot politiske motstandere, er høyreekstrem retorikk. Det ble riktignok framsatt i fredelige former. Men også ordet høyreradikal synes å bli for drøyt for norsk presse. Inntrykket mitt er at mange oppfatter slike ord som partiske, til tross for at de altså brukes av statsvitere til å beskrive konkrete bevegelser og aktører, etter gitte kriterier.

Det er da man får hjelpeløse omskrivinger, som «høyreaktivist». Men i Norge er en høyreaktivist noe tilsvarende Stein Erik Hagen. For norske lesere som aldri har hørt om Charlie Kirk før, gir dette et svært forvrengt bilde. Det henger sammen med en større berøringsangst for å benevne det som skjer i USA – der «konservativ» i dag brukes til å beskrive fascister og fundamentalister.

Trumps USA er på vei mot å bli en fascistisk stat, med maskerte politistyrker som legger folk i bakken og fører dem bort, der politiske motstandere trues med vold av presidenten. Kirk var en entusiastisk tilhenger av alt dette.

Ingenting av dette legitimerer eller unnskylder drapet på Charlie Kirk. Men det er relevant informasjon i omtalen av et attentat som mange frykter vil føre til mer vold og eskalering.

Løsningen er å være mest mulig konkret på hva en person står for. Sitere uttalelser, hente inn eksperter og folk som kan landskapet, til å plassere aktører. Svaret i møte med radikalisering i sanntid er ikke normalisering og ulne begreper. Det er å kalle en spade for en spade.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Oljefondet

Feil fra Fiskaa

Ingrid Fiskaa hevder i en kommentar 26. september: «I to år har krigsmaskineriet knust kroppar og heimar, finansiert av norske sparepengar». Dette er feil, ikke én krone har gått fra Oljefondet til israelske selskaper. Ved kjøp av aksjer går pengene til dem som eier aksjer i selskapene. Kun når et selskap selger aksjer ved oppstart, eller når det utvider aksjekapitalen, går pengene til selskapet. Eventuelle pengestrømmer har her gått fra selskapene til Oljefondet i form av utbytte på aksjene, ikke omvendt.

Historie

Marx’ fødselsdag

I Klassekampen lørdag omtales Marx’ fødselsdag 5. mai. Denne datoen satte merke etter seg i studentmiljøet i 1968 på grunn av generalforsamlingen i Det Norske Studentersamfund (DNS). Venstresida stilte da til valg under parolen Høsten er rød! – et samarbeid mellom Sosialistisk Studentlag, Arbeiderpartiets Studentlag og SUF-stud., med diskré støtte fra Studentvenstre­laget og kristne grupper, og til enorm irritasjon fra den borgerlige pressa. For DNS hadde stor prestisje den gangen, og møtene ble referert i avisene. Og på første benk denne kvelden satt ordfører Brynjulf Bull og Lars Roar Langslet. Einar Førde holdt introduksjonstalen for vår kandidat Tore og ble forstyrret av et ikke-invitert talekor som ropte Ho Chi Minh og Tore! Ho Chi Minh og Tore! Resultatet ble et stemmeskred uten like i DNS’ historie med over 1100 stemmer på Marx’ fødselsdag! Og hvem var han så, denne Tore som vant så stort? Jo, Tore Linné Eriksen, som leserne kjenner fra Klassekampens spalter.

Klima og miljø

Fersk handels­av­tale er bra for både Norge og naturen

Handelskampanjen, SV og Rødt har i Klassekampen 20. september vært kritiske til måten den nye handelsavtalen med Mercosur-landene Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay ble utarbeidet på, og kaller det sågar et «demokratisk problem». De frykter også mulige konsekvenser avtalen kan få for klimaet, og for regnskogen, småbønder og urfolk i Latin-Amerika. Jeg hadde nylig æren av å signere den nye frihandelsavtalen med Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay på vegne av Norge. Avtalen er viktig, også for klima og miljø. La meg fortelle hvorfor. Avtalen åpner et stort marked for norsk næringsliv – det bor til sammen over 250 millioner mennesker i disse landene, og de ønsker seg mer av varer og tjenester som norske bedrifter kan tilby. Avtalen kommer i en tid preget av økende geopolitisk uro, proteksjonisme og uforutsigbare handelsvilkår. Handelskonflikter, sanksjoner og endrede rammebetingelser gjør det stadig mer krevende for norske bedrifter å planlegge og investere for fremtiden.