Det avskyelige drapet på Charlie Kirk er bredt dekket i norsk presse. Men hvordan omtales han? «Høyreaktivisten Charlie Kirk skutt og drept», skrev NRK onsdag kveld. Aftenposten kaller ham en «høyreorientert podkaster», mens VG med flere skriver om en «konservativ aktivist».
Charlie Kirk var ganske riktig en aktivist. Men det han mente og gjorde var ytterliggående. Kirk har tatt til orde for offentlige henrettelser av politiske motstandere av Trump, som han mente barn burde se på. Han har kalt homofile og transpersoner for «abominations», som bryter Guds hellige lov. Han viste et svært åpent sinn for å gjeninnføre bibelske avstraffelser.
Turning Point USA, hans studentorganisasjon, publiserte lister over professorer og studenter som formidlet antirasisme og «kjønnsideologi», med et klart mål om å skremme disse ut av offentlige posisjoner. Ytringsfrihetsforkjemperen Kirk ønsket et samfunn styrt etter bibelske lover, med svært lite rom for avvik.
Man kan også velge andre ord for å beskrive en som Kirk: Høyreradikal eller høyreekstrem. Statsviteren Cas Mudde definer høyreradikal som aktører som vil endre samfunnet radikalt, men gjennom systemet (som ved å stille til valg), mens høyreekstreme også vil bruke vold. Grensa er ofte nokså uklar.
«Også ordet høyreradikal ble for drøyt for norsk presse»
En del av Kirks uttalelser om vold mot politiske motstandere, er høyreekstrem retorikk. Det ble riktignok framsatt i fredelige former. Men også ordet høyreradikal synes å bli for drøyt for norsk presse. Inntrykket mitt er at mange oppfatter slike ord som partiske, til tross for at de altså brukes av statsvitere til å beskrive konkrete bevegelser og aktører, etter gitte kriterier.
Det er da man får hjelpeløse omskrivinger, som «høyreaktivist». Men i Norge er en høyreaktivist noe tilsvarende Stein Erik Hagen. For norske lesere som aldri har hørt om Charlie Kirk før, gir dette et svært forvrengt bilde. Det henger sammen med en større berøringsangst for å benevne det som skjer i USA – der «konservativ» i dag brukes til å beskrive fascister og fundamentalister.
Trumps USA er på vei mot å bli en fascistisk stat, med maskerte politistyrker som legger folk i bakken og fører dem bort, der politiske motstandere trues med vold av presidenten. Kirk var en entusiastisk tilhenger av alt dette.
Ingenting av dette legitimerer eller unnskylder drapet på Charlie Kirk. Men det er relevant informasjon i omtalen av et attentat som mange frykter vil føre til mer vold og eskalering.
Løsningen er å være mest mulig konkret på hva en person står for. Sitere uttalelser, hente inn eksperter og folk som kan landskapet, til å plassere aktører. Svaret i møte med radikalisering i sanntid er ikke normalisering og ulne begreper. Det er å kalle en spade for en spade.
