DebattHistorie

Marx’ fødselsdag

Per Velde (Nøtterøy)

I Klassekampen lørdag omtales Marx’ fødselsdag 5. mai. Denne datoen satte merke etter seg i studentmiljøet i 1968 på grunn av generalforsamlingen i Det Norske Studentersamfund (DNS). Venstresida stilte da til valg under parolen Høsten er rød! – et samarbeid mellom Sosialistisk Studentlag, Arbeiderpartiets Studentlag og SUF-stud., med diskré støtte fra Studentvenstre­laget og kristne grupper, og til enorm irritasjon fra den borgerlige pressa.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Likestilling

Unge kvinner har våknet opp

Eldre moralistiske og bakstreverske kvinner og unge kvinner barket sammen på Debatten på NRK. Et friskt pust kom endelig til orde. Mens de unge kvinnene snakket om familien og barna, nevnte ikke de eldre barnet med et eneste ord. De er dessverre i total utakt med sin samtid. Svangerskap, amming og nærhet skaper en emosjonell binding som er vanskelig å erstatte med menneskearbeidere og pedagogiske planer. Å være hjemme med små barn er ikke egoisme. Det handler om tilknytning og tilstedeværelse, om å gi barnet det mest grunnleggende – trygghet og kjærlighet. Likevel har politikere og utdanningsinstitusjoner i flere tiår presset på for at mødre skal tilbake i arbeidslivet så raskt som mulig.

Hans Flaaten
Palestina

Nå må Vesten se seg i speilet

I Klassekampen 22. september ble det skrevet at «anerkjennelse er den nye normen» om Palestina. Mange asiatiske, arabiske og afrikanske land har anerkjent Palestina siden 1988–89, og den siste uken har også stormakter som Frankrike, Storbritannia, Canada og Australia sluttet seg til. Norge anerkjente formelt Palestina 28. mai 2024, sammen med Irland og Spania. Dette fremstilles som et historisk steg fremover. Men et avgjørende spørsmål gjenstår: Hvis denne anerkjennelsen virkelig er det rette grepet, må de samme statene også svare på hvorfor de har påført palestinerne så mye traumer – og hvorfor anerkjennelsen har kommet så sent. I flere tiår har Vesten dømt og kritisert Asia og Afrika, men unnlatt å rette blikket mot seg selv.

Behdad Bordbar
Israel og palestina

Godt ment – skrekkelig resultat

Hvordan kunne det ende slik? Norge var en av initiativtakerne til fjorårets vedtak i FNs generalforsamling, som satte en frist på ett år for at Israel skulle trekke seg ut fra alle okkuperte områder. I dag støtter Norge opp om den såkalte fredsplanen fra USA og Israel, som krever full kapitulasjon fra de palestinske motstandsgruppene i bytte mot mer nødhjelp og løslatelse av noen palestinske gisler – som kjapt kan arresteres igjen. Planen gir ikke garantier for noe som helst, ikke engang en tidsplan for om, eller når, Israel skal trekke seg ut av Gaza. De palestinske motstandsgruppene er i sin fulle rett til å angripe okkupanten militært, som de også har gjort med rimelig stor suksess gjennom to år. Israel har fortsatt ikke klart å nedkjempe motstanden. Så antydes det at palestinere – altså den kompromitterte selvstyremyndigheten – skal få ta over styret i Gaza en gang i framtida, etter at det først har gått gjennom en grundig ‘reform’. Ikke for å bli demokratisk, tvert imot. Israel må være enda mer sikker på at regimet i Ramallah alltid vil være lojale mot det sionistiske overherredømmet. Palestinerne kan altså aldri få velge sine egne representanter. Denne planen er sjølsagt ikke seriøs.

Hallvard Birkeland