Chris Swanson driver kanskje et indieselskap, men kan omsider innrømme at han vil påvirke den breie kulturen.
Chris Swanson, ringrev i indiemusikken – du og noen venner startet labelet Secretly Canadian for 30 år siden, da dere gikk på college og ikke hadde snøring på musikkindustrien. Nå har dere navn som Bon Iver og Phoebe Bridgers i stallen. Hvordan i huleste har dere fått til en slik framgang – midt i overgangen fra cd-ens heyday til strømmeplattformenes totaldominans?
Allerede abonnent? Logg inn
Den åndelige musikken til Arvo Pärt åpner for kontemplasjon, som lite annet i musikkhistorien – eller?
For to hundre år siden var Amerika ung og lovende, i alle fall fra et europeisk perspektiv. Nå for tida markeres starten på utvandringa fra Norge til Amerika, også med flere markeringer av jubileet i norsk musikkliv. Riksscenen har Amerika på programmet, og på Nasjonalbiblioteket inviterer de til plateslipp, samtale og konsert. «Unnskyld meg, eg må berre lay down a bit», sa felespilleren Anund Roheim fra Bø i Telemark til meg en gang jeg besøkte han. Han var over åtti år, og var kommet hjem til gamlelandet etter en mannsalder i Midtvesten. Jeg ble så sjarmert av de tydelige spora av noe helt annet i det gamle bøheringsmålet. Og jeg ble desto mer sjarmert og fascinert da jeg fikk høre at den jevne amerikaner hadde streva hardt med å forstå noe som helst av hva Roheim sa.
I retten skulle Kneecap få en smekk over fingrene. Det endte som en blemme for den britiske staten.