KringsjåDemokratiet i athen

En praktisk løsning på et problem

Demokratiet i Athen pulveriserte adgangen til posisjoner. Makt ble nappet ut av tyrannenes hender og overdratt til folket.

Bjørgulv Braanen
TIL DE FALNE: Perikles holder den berømte begravelsestalen foran Ekklesia, den demokratiske folkeforsamlingen i Athen. Bildet er malt av den tyske historiemaleren Phillipp Foltz (1805–1877). TIL DE FALNE: Perikles holder den berømte begravelsestalen foran Ekklesia, den demokratiske folkeforsamlingen i Athen. Bildet er malt av den tyske historiemaleren Phillipp Foltz (1805–1877).

Det athenske demokratiet er det første kjente eksempelet på et direkte folkestyre vi kjenner til. Det ble innført etter en folkelig oppstand mot oligarkiet i Athen i 508 før vår tidsregning. Det fikk sin institusjonelle forankring gjennom en serie reformer foreslått av Kleisthenes (550–500 f.Kr.) Til tross for mange justeringer og flere kuppforsøk overlevde det i flere hundre år. Hvorfor oppsto det der og da? Vi har snakket med historikeren Mona Ringvej, som på nyåret kommer med en bok om det athenske demokratiet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Tidens tegn

Politisk ideologi

Valg­fors­ker Johannes Bergh avliver myter om norske velgere.

Kommentar

Hva sier egentlig den alter­na­tive ånde­lig­heten om tida vi lever i?

Kringsjå

– Kunstig intel­ligens er blitt tredd nedover hodet på oss, uten at vi har bedt om det, sier forfat­teren og aktivisten Bill McKibben.