I 2016 skjedde det noe helt nytt i svensk bokbransje: For første gang ble et forlag kjøpt av en lydboktjeneste. I svenske aviser ble det omtalt som et vendepunkt – et endelig bevis på at digitalt slår analogt i vår tid.
Det forbløffet mange innenfor bokbransjen at det prestisjetunge Norstedts – Sveriges eldste forlag – ble slukt av det drøyt ti år gamle selskapet Storytel. Sistnevnte omtalte det som en «drømmeavtale».
Rasmus Landström, forfatter og litteraturredaktør i Aftonbladet, er av en annen oppfatning. «Norstedts har fortjent å miste forfatterne sine», skrev han nylig i en kommentar.
– Jeg har skrevet kritikk i 20 år, og Bonniers og Norstedts har alltid hatt de mest interessante utgivelsene. Nå har Norstedts utgivelser forandret seg radikalt, sier han.
– Det er ingen økonomisk krise på forlaget, så vidt jeg vet, og det er heller ikke slik at de mister forfattere i veldig stor grad – men de mister forfattere av kvalitetslitteratur.
Flere har forlatt forlaget
Klassekampen møter kritikeren på en kafé i nærheten av Aftonbladets redaksjonslokaler. Han mener Norstedts er det fremste eksempelet på hvordan den svenske bokbransjen har endret seg de siste 10–20 årene.
– Norstedts er Sveriges eldste forlag, grunnlagt i 1823. De har stått for en stor del av bokutgivelsene i Sverige – August Strindberg, Astrid Lindgren, Stig Dagerman. De har gitt ut en masse nobelprismottakere på svensk, sier Landström.
I Sverige domineres bokmarkedet av de tre forlagene Albert Bonniers Förlag, Norstedts og Natur & Kultur.
HAR DRATT SIN KOS: Karolina Ramqvist HAR DRATT SIN KOS: Karolina Ramqvist HAR DRATT SIN KOS: Mats Strandberg HAR DRATT SIN KOS: Mats Strandberg HAR DRATT SIN KOS: Amanda Svensson HAR DRATT SIN KOS: Amanda Svensson HAR DRATT SIN KOS: Tran Quynh HAR DRATT SIN KOS: Tran Quynh HAR DRATT SIN KOS: Agnes Lidbeck HAR DRATT SIN KOS: Agnes Lidbeck HAR DRATT SIN KOS: Hanna Nordenhök HAR DRATT SIN KOS: Hanna Nordenhök
Men i løpet av få år har Norstedts mistet noen av de aller beste forfatterskapene sine, mener litteraturredaktøren. I kronikken i Aftonbladet nevner han Karolina Ramqvist, Mats Strandberg, Amanda Svensson, Quynh Tran, Agnes Lidbeck og Hanna Nordenhök.
– Den enkle forklaringen er at Norstedts er blitt kjøpt opp av Storytel, sier han.
Landström mener forlaget har endret strategi: Nå lanseres gjerne lydbøkene før papirboka, og opplagene er små – eller trykkes såkalt on demand – slik at bokhandlene tidvis går tomme for eksemplarer. Resultatet er at leserne stadig oftere må velge lydbok.
Han spekulerer også i om dette er grunnen til at flere store forfattere har forlatt forlaget de siste årene, men ingen av dem har ønsket å uttale seg til Aftonbladet.
– Ville vesten-økonomi
Ifølge Landström har Storytel fått vokse nesten uhemmet på det svenske bokmarkedet. Også i Norge er Storytel blitt en viktig aktør, men i mindre grad, ifølge ham.
– Vi har ulike økonomiske rammer for Storytel i Norge og Sverige. Dere har en radikalt annerledes bokpolitikk i Norge, sier han.
– Vi var et ekstremt sosialdemokratisk land, og nå er vi blitt et ekstremt nyliberalt land. Det er særlig tydelig på lydbokmarkedet. Der råder en rein ville vesten-økonomi.
I motsetning til oss har ikke svenskene fastpris på nye bøker. I Norge faller også lydbøker under den reguleringen: Nye norske lydbøker kan ikke strømmes før fastprisperioden har gått ut.
– I Sverige finnes det ingen reguleringer i det hele tatt. Det er fullstendig avregulert. Lydboka kommer i mange tilfeller før den trykte boka.
– Hva har forlagene å hente på en sånn taktikk? De tjener vel nokså lite på hver strømming?
– Virkelig. Det er fullkomment idiotisk, og framfor alt er det forfatterne som rammes, men også forlagene.
– Nyliberal sjokkdoktrine
I fjor ble det strømmet 45 millioner lydboktitler i Sverige, mens det ble solgt 25 millioner bøker.
Dette endrer også litteraturen, mener Rasmus Landström. Forlaget og forfatteren får betalt for hver time som strømmes – ikke hver tittel. Dermed lønner det seg å skrive lange bøker.
– De blir ofte pratete og har enkle narrativer. Denne typen litteratur blir helt skilt fra kvalitetslitteraturen. Sammenlagt kan man si at bokmarkedet har gjennomgått en nyliberal sjokkdoktrine.
– At bokbransjen er avhengig av både børs og katedral, har vært en sannhet i alle år. Men du mener nå at børsen ikke lenger jobber for katedralen?
– I Norstedts tilfelle stemmer det. I Bonniers tilfelle jobber ennå børsen for katedralen, men de har et helt annet eierskap. Bonniers eies av en gammel kulturfamilie, mens Norstedts eies av et tekselskap.
– Sverige er ekstremt
– Det kan virke som et paradoks at bokmarkedet er blitt som et hvilket som helst annet marked – i landet med Svenska Akademien, nobelprisen og en lang, stolt forlagstradisjon?
– Det nye Sverige er ekstremt, på mange måter. Det ble påstått en gang at vi var «landet lagom», men i virkeligheten var vi veldig venstrevridde. Nå er vi det absolutt mest nyliberale landet i Norden. Bokbransjen speiler dette, sier Landström.
Han mener at omleggingen av Norstedts gjør at Bonnier nesten får monopol på kvalitetslitteratur.
– Bonnier blir så totalt dominerende på markedet, med nesten alle store forfatterskap. Denne høsten har de en utrolig god utgivelsesliste. De får et slags monopol.
– Så rådet ditt til norske forlag er ikke å la seg kjøpe av lydbokselskaper?
– Det er et sterkt råd. Men et annet råd er også: Se på Sverige som et skrekkeksempel. Se hvor jævlig dårlig det kan gå.