Leder

Reversering

De siste fire årene har vært preget av et rødgrønt prosjekt som har gitt flere viktige seire til arbeiderbevegelsen og distriktene. Landbruket er styrket, og beskatningen for laksemilliardærer og landets rikeste er skjerpet, mens det er gitt skattelettelser til folk med lave og midlere inntekter. Barnehageprisene er kuttet betydelig og barnetrygda hevet. I arbeidslivet er det innført forbud mot innleie fra bemanningsbyråer på byggeplasser i østlandsområdet, og bruken av midlertidige stillinger er begrenset.

«I kulturpolitikken står Frp for markeds­liberalistisk vandalisme på speed.»

De borgerlige partiene, anført av Frp og Høyre, planlegger nå en massiv tilbakerulling av disse progressive reformene. Reverseringene Ap/Sp-regjeringen angivelig sto for, vil blekne fullstendig mot den snuoperasjonen de borgerlige ser for seg. En borgerlig regjering etter valget vil ligge langt til høyre for noe vi har sett i norsk etterkrigshistorie. Umiddelbart vil regjeringen gjennomføre store skattekutt for de rikeste. Formuesskatten og grunnrenteskatten på havbruk skal kuttes eller reduseres og exit-skatten fjernes. Landbruksstøtten vil dramatisk reduseres. Kampen mot sosial dumping vil stoppe opp når forbudet mot innleie i byggebransjen og begrensningene i midlertidig ansettelser fjernes. Det blir frislipp for private sykehus og reduksjon i sosiale ytelser. Barnehageprisene skal heves og pressestøtta kuttes. Momsfritaket for bøker kan ryke.

Spesielt oppsiktsvekkende er det at Fremskrittspartiet, som i innvandrings- og integreringsdebatten framstiller seg som forsvarer av norske kulturtradisjoner, går til frontalangrep nettopp på den nasjonale kulturen. I partiets alternative budsjett kuttes støtte til nasjonale kulturformål over hele linja, fra bevilgninger til nasjonale kulturbygg og kunstnerstipend til litteraturhus, kunst- og musikkscener og landsdelsmusikere. Den norske kirke fratas 266 millioner kroner, mens folkehøyskolene mister 100 millioner. Dette har null og niks med kulturkonservatisme å gjøre – det er markedsliberalistisk vandalisme på speed. Målingene fem dager før valget hopper opp og ned. Det eneste som er sikkert, er at det blir en «rysare». Fest setebeltene! Hver stemme teller!

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».