Leder

Reversering

De siste fire årene har vært preget av et rødgrønt prosjekt som har gitt flere viktige seire til arbeiderbevegelsen og distriktene. Landbruket er styrket, og beskatningen for laksemilliardærer og landets rikeste er skjerpet, mens det er gitt skattelettelser til folk med lave og midlere inntekter. Barnehageprisene er kuttet betydelig og barnetrygda hevet. I arbeidslivet er det innført forbud mot innleie fra bemanningsbyråer på byggeplasser i østlandsområdet, og bruken av midlertidige stillinger er begrenset.

«I kulturpolitikken står Frp for markeds­liberalistisk vandalisme på speed.»

De borgerlige partiene, anført av Frp og Høyre, planlegger nå en massiv tilbakerulling av disse progressive reformene. Reverseringene Ap/Sp-regjeringen angivelig sto for, vil blekne fullstendig mot den snuoperasjonen de borgerlige ser for seg. En borgerlig regjering etter valget vil ligge langt til høyre for noe vi har sett i norsk etterkrigshistorie. Umiddelbart vil regjeringen gjennomføre store skattekutt for de rikeste. Formuesskatten og grunnrenteskatten på havbruk skal kuttes eller reduseres og exit-skatten fjernes. Landbruksstøtten vil dramatisk reduseres. Kampen mot sosial dumping vil stoppe opp når forbudet mot innleie i byggebransjen og begrensningene i midlertidig ansettelser fjernes. Det blir frislipp for private sykehus og reduksjon i sosiale ytelser. Barnehageprisene skal heves og pressestøtta kuttes. Momsfritaket for bøker kan ryke.

Spesielt oppsiktsvekkende er det at Fremskrittspartiet, som i innvandrings- og integreringsdebatten framstiller seg som forsvarer av norske kulturtradisjoner, går til frontalangrep nettopp på den nasjonale kulturen. I partiets alternative budsjett kuttes støtte til nasjonale kulturformål over hele linja, fra bevilgninger til nasjonale kulturbygg og kunstnerstipend til litteraturhus, kunst- og musikkscener og landsdelsmusikere. Den norske kirke fratas 266 millioner kroner, mens folkehøyskolene mister 100 millioner. Dette har null og niks med kulturkonservatisme å gjøre – det er markedsliberalistisk vandalisme på speed. Målingene fem dager før valget hopper opp og ned. Det eneste som er sikkert, er at det blir en «rysare». Fest setebeltene! Hver stemme teller!

Leder

Finans­de­par­te­mentet

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Det sitter i kulturen

For første gang ligger Norge under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag i Pisa-undersøkelsen. Rundt en tredel av elevene presterer på de laveste mestringsnivåene. Estland har derimot overtatt som en skolepolitisk suksesshistorie etter Finland, som nå gjør det dårligere. Estland ligger på toppen i Europa i naturfag og matte og er nest best i lesing etter Irland, selv om leseevnen til estiske elever også har en fallende tendens. Når noen land lykkes, er det lett å lete etter ting de gjør, som vi kan kopiere. Men å hente konkrete ting direkte fra et land til et annet i den tro at det skal gjøre underverker, er en komplisert affære. Det sies for eksempel at stor lærerautonomi er oppskriften på den estiske suksessen, men da underslås det gjerne at det nasjonale rammeverket også er sterkt.

Hamskiftet

Tidligere utenriks- og bistandsministre har denne uka vært innkalt til Stortingets kontrollkomité til høring om utenrikstjenesten i kjølvannet av Epstein-avsløringene. Ingen av ministrene, enten de kom fra Ap, KrF, SV eller Høyre, har hatt interesse av å si noe kritisk om kulturen. Det ville også ha rammet dem selv. Flere av dem har også gått ut og inn av verv i stiftelser som har fått støtte over bistandsbudsjettet. Epstein-filene og andre avsløringer har satt søkelyset på Terje Rød-Larsens sentrale rolle i det internasjonale freds­jetsettet, samtidig som det er blottlagt hvordan enkelte norske politikere har latt seg involvere i smøringskulturen. Viktigere er likevel avdekkingen av hvordan hele det norske freds- og konfliktbidraget endret fullstendig karakter etter Oslo-avtalen i 1993 og 1995. Daværende statssekretær Jan Egeland har vært kritisk til at man forlot tradisjonen med å bruke norske forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner, for i stedet å satse massivt på amerikanske og internasjonale tenketanker og stiftelser.