Leder

Reversering

De siste fire årene har vært preget av et rødgrønt prosjekt som har gitt flere viktige seire til arbeiderbevegelsen og distriktene. Landbruket er styrket, og beskatningen for laksemilliardærer og landets rikeste er skjerpet, mens det er gitt skattelettelser til folk med lave og midlere inntekter. Barnehageprisene er kuttet betydelig og barnetrygda hevet. I arbeidslivet er det innført forbud mot innleie fra bemanningsbyråer på byggeplasser i østlandsområdet, og bruken av midlertidige stillinger er begrenset.

«I kulturpolitikken står Frp for markeds­liberalistisk vandalisme på speed.»

De borgerlige partiene, anført av Frp og Høyre, planlegger nå en massiv tilbakerulling av disse progressive reformene. Reverseringene Ap/Sp-regjeringen angivelig sto for, vil blekne fullstendig mot den snuoperasjonen de borgerlige ser for seg. En borgerlig regjering etter valget vil ligge langt til høyre for noe vi har sett i norsk etterkrigshistorie. Umiddelbart vil regjeringen gjennomføre store skattekutt for de rikeste. Formuesskatten og grunnrenteskatten på havbruk skal kuttes eller reduseres og exit-skatten fjernes. Landbruksstøtten vil dramatisk reduseres. Kampen mot sosial dumping vil stoppe opp når forbudet mot innleie i byggebransjen og begrensningene i midlertidig ansettelser fjernes. Det blir frislipp for private sykehus og reduksjon i sosiale ytelser. Barnehageprisene skal heves og pressestøtta kuttes. Momsfritaket for bøker kan ryke.

Spesielt oppsiktsvekkende er det at Fremskrittspartiet, som i innvandrings- og integreringsdebatten framstiller seg som forsvarer av norske kulturtradisjoner, går til frontalangrep nettopp på den nasjonale kulturen. I partiets alternative budsjett kuttes støtte til nasjonale kulturformål over hele linja, fra bevilgninger til nasjonale kulturbygg og kunstnerstipend til litteraturhus, kunst- og musikkscener og landsdelsmusikere. Den norske kirke fratas 266 millioner kroner, mens folkehøyskolene mister 100 millioner. Dette har null og niks med kulturkonservatisme å gjøre – det er markedsliberalistisk vandalisme på speed. Målingene fem dager før valget hopper opp og ned. Det eneste som er sikkert, er at det blir en «rysare». Fest setebeltene! Hver stemme teller!

Leder

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.