Leder

Reversering

De siste fire årene har vært preget av et rødgrønt prosjekt som har gitt flere viktige seire til arbeiderbevegelsen og distriktene. Landbruket er styrket, og beskatningen for laksemilliardærer og landets rikeste er skjerpet, mens det er gitt skattelettelser til folk med lave og midlere inntekter. Barnehageprisene er kuttet betydelig og barnetrygda hevet. I arbeidslivet er det innført forbud mot innleie fra bemanningsbyråer på byggeplasser i østlandsområdet, og bruken av midlertidige stillinger er begrenset.

«I kulturpolitikken står Frp for markeds­liberalistisk vandalisme på speed.»

De borgerlige partiene, anført av Frp og Høyre, planlegger nå en massiv tilbakerulling av disse progressive reformene. Reverseringene Ap/Sp-regjeringen angivelig sto for, vil blekne fullstendig mot den snuoperasjonen de borgerlige ser for seg. En borgerlig regjering etter valget vil ligge langt til høyre for noe vi har sett i norsk etterkrigshistorie. Umiddelbart vil regjeringen gjennomføre store skattekutt for de rikeste. Formuesskatten og grunnrenteskatten på havbruk skal kuttes eller reduseres og exit-skatten fjernes. Landbruksstøtten vil dramatisk reduseres. Kampen mot sosial dumping vil stoppe opp når forbudet mot innleie i byggebransjen og begrensningene i midlertidig ansettelser fjernes. Det blir frislipp for private sykehus og reduksjon i sosiale ytelser. Barnehageprisene skal heves og pressestøtta kuttes. Momsfritaket for bøker kan ryke.

Spesielt oppsiktsvekkende er det at Fremskrittspartiet, som i innvandrings- og integreringsdebatten framstiller seg som forsvarer av norske kulturtradisjoner, går til frontalangrep nettopp på den nasjonale kulturen. I partiets alternative budsjett kuttes støtte til nasjonale kulturformål over hele linja, fra bevilgninger til nasjonale kulturbygg og kunstnerstipend til litteraturhus, kunst- og musikkscener og landsdelsmusikere. Den norske kirke fratas 266 millioner kroner, mens folkehøyskolene mister 100 millioner. Dette har null og niks med kulturkonservatisme å gjøre – det er markedsliberalistisk vandalisme på speed. Målingene fem dager før valget hopper opp og ned. Det eneste som er sikkert, er at det blir en «rysare». Fest setebeltene! Hver stemme teller!

Leder

Kunnskap

I årevis har ytre høyre fremmet en fortelling om at vitenskapelige funn i realiteten bare er politisk propaganda. Under den udefinerbare merkelappen «kamp mot woke» har alt fra etablert klimaforskning til moderne medisin blitt framstilt som løgner pushet av «globale eliter». Det er en grunnfalsk framstilling. Vitenskap er kunnskap satt i system, og prinsippene er grunnleggende demokratiske og ikke-elitære. Målestokken for hva som er sant, er hva som i fellesskap kan stadfestes og dokumenteres. Historisk har vitenskapen stått i et motsetningsforhold til ulike eliter. Vi vet at vi er i ferd med å endre klimaet på jorda fordi bokstavelig talt tusenvis av forskere over hele kloden har stadfestet det.

Røveri

Få grupper har et så ufortjent romantisk image som pirater. Gjennom alt fra litterære klassikere via Hollywood-filmserier til vår hjemlige Sabeltann har sjørøveri fått en aura av noe spennende, mystisk og ærerikt. Realiteten, både historisk og i dag, er både kjedeligere og kjipere: Sjørøvere er voldelige bander som med trusler om eller faktisk bruk av vold raner til seg midler. Historisk har en del av disse røverbandene vært det man kan kalle selvstendig næringsdrivende, men ofte har de også hatt ryggdekning fra stater, som enten eksplisitt har godkjent virksomheten, eller vendt det blinde øyet til når det har passet seg. Prinsippet om å omsette militær styrke til økonomisk gevinst utspiller seg i disse dager for åpen scene i Midtøsten. Som del av den selvvalgte monumentale fiaskoen USA og Israels krig mot Iran har vært, har USAs president Donald Trump fått en ny idé til hvordan de kan tjene penger på konflikten. Mandag kunngjorde han via sin egen plattform Truth Social at alle som vil gjennom Hormuzstredet nå, vil måtte betale en avgift på 20 prosent av alt gods de transporterer.

Den norske modellen

2026 er i ferd med å bli tidenes norske idrettsår. Seiersfesten startet under vinter-OL i Italia i februar, da Norge ble beste nasjon med totalt 41 medaljer. I mai fulgte hockeylandslaget for herrer opp med en sensasjonell VM-bronse, og fotballguttas bragd med å komme til kvartfinalen i fotball-VM føles stadig som en feberdrøm i sommerheten. Suksessen vekker naturligvis oppsikt internasjonalt, og mange leter etter den norske «vinneroppskriften». Mye av svaret hviler på en tilnærming som er helt unik for norsk idrettspolitikk. «Flest mulig, lengst mulig – gjennom allsidighet og variasjon», lyder den overordnede visjonen til Norges idrettsforbund for barneidretten i Norge. Derfor teller man ikke offisielt resultater fram til barna fyller 11 år, og i lagspill skal alle få tilnærmet lik spilletid.