Teknologi

Hva skal vi gjøre med mørten?

I Knausgårds essay om vår digitale hverdag er det som om hånden aldri når helt fram til maskinen – eller politikken.

GARTNER I VILLNISET: I møte med det digitale er det fristende å søke tilflukt i hagen, men Knausgård er for langt borte fra den materielle verden, skriver Gro Stueland Skorpen. Foto: Fartein RudjordGARTNER I VILLNISET: I møte med det digitale er det fristende å søke tilflukt i hagen, men Knausgård er for langt borte fra den materielle verden, skriver Gro Stueland Skorpen. Foto: Fartein Rudjord

Karl Ove Knausgård skriver i essayet ‘Tallenes tale’ i sommer (Klassekampen 5. og 12. juli) om det han kaller et verdenstap – at vi i den digitale virkeligheten befinner oss i en slags pseudoverden bestående av bilder. Det er umiddelbart gjenkjennelig. Knausgårds forsøk på å finne ut hva det digitale livsvilkåret egentlig er, finner jeg også grunnleggende meningsfullt. Så hvorfor tenkte jeg likevel: Den digitale virkeligheten, Knausgård? Trengte vi egentlig at du gikk løs på den?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Med andre ord