Tal­le­nes tale

Den første gangen jeg så en datamaskin, var i 1984. Jeg var 15 år gammel og bodde i et sparsomt befolket område langs en elv, milevis unna nærmeste by, i et land langt mot nord, helt i verdens utkant. Et skilt lyste over nærbutikken, som hver dag stengte klokken fire, ellers var de visuelle ­stimuliene begrenset til jorder og trær, trær og jorder, og til bilene som kjørte langs veiene. Om høsten og våren regnet det så mye at elva gikk over sine bredder; jeg husker jeg kunne stå foran stuevinduet og se den dekke jordet vi spilte fotball på, målene som steg opp fra vannet. Det fantes én tv-kanal, to radiokanaler, og avisene ble trykket i svart/hvitt. Nyhetene fra Iran og Israel, Egypt og Sør-Afrika, England og Nord-Irland, USA og India, Libanon og Sovjetunionen foregikk langt, langt unna, som i en annen verden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dokument

Essay

Francesca Albanese er ikke vitne til folke­ret­tens død, men til en ny begynnelse,

Ungdomskriminalitet

Ayoub Elanbri (22) valgte trær over raske penger, rus og status

Relasjoner

Eline og Anders er 17 år og kjærester. Det gjør dem ganske spesielle.