Rødt har hatt en god formkurve gjennom valgkampen, og målingene viser at partiet ligger an til en oppslutning på rundt 6 prosent i det kommende stortingsvalget.
I dag forsvarer Rødts kulturpolitiske talsperson, Hege Bae Nyholt, partiets kulturpolitiske prioriteringer.
– Hvilken kulturpolitisk sak er viktigst, slik du ser det?
– At kultur blir tilgjengelig for flest mulig, og at kulturarbeiderne her i landet har gode arbeidsforhold.
– I Rødts arbeidsprogram står det at «kunstnere skal få betaling og rettigheter som arbeidstakere når situasjonen tilsier det». Innebærer dette at forfattere skal få timebetaling for å skrive romaner?
– Nei, det innebærer at vi vil styrke de ulike stipendordningene vi har på kulturfeltet i dag. Vi ønsker ikke bare å utvide dem, slik at flere kan få stipender, men også gjøre dem mer langvarige.
– Dere vil også styrke pressestøtta. Hvorfor er det viktig?
– For å verne om demokratiet. Velfungerende redaktørstyrte medier er viktigere enn noensinne. Pressestøtta stimulerer også til mer gravende journalistikk, slik at det ikke bare blir plass klikkvennlige artikler med pupp eller penis i overskriften.
– Dere vil også fylle på med mer penger i innkjøpsordningen for sakprosa. Betyr det at dere vil gjøre den automatisk etter mønster fra den skjønnlitterære ordningen?
– Ja.
– Første punkt i Rødts arbeidsprogram på kulturfeltet sier at dere vil «fjerne krav til lønnsomhet og forretningsdrift av kulturinstitusjoner». Hvorfor er dette en god idé?
– Dersom norske kulturinstitusjoner skal være selvgående økonomisk, må de enten ha ekstremt høye billettpriser eller begrense tilbudet til typiske kassasuksesser. Det vil ikke bare gjøre det frie feltet svært utsatt, men også føre til at de etablerte scenene får mindre rom til å sette opp helt nye verk. Med andre ord en kommersialisering av kunsten.
– Det er ingen tvil om at Rødt har ambisjoner på vegne av kulturfeltet. Hvor mye må kulturbudsjettet økes for å dekke inn de kostbare målsettingene i partiprogrammet?
– Jeg mener det er fullt mulig. I vårt alternative statsbudsjett har vi for eksempel satt av 44 millioner kroner til flere og mer langvarige kunstnerstipender. Vi har også foreslått å øke støtten til Skuespiller- og danseralliansen, opprette en lignende allianse for musikere, samt øke utstillingshonorarene, noe som koster 27 millioner kroner.
– Det vil kanskje ikke løse alt?
– Nei, men er en start som sikrer flere kunstnere bedre arbeidsvilkår. Dessuten er det slik at når man må velge mellom kunst og kneipp, så velger man kneipp. Med Rødts omfordelingspolitikk vil flere av dem som har minst, sitte igjen med mer i lønningsposen. Det betyr at folk får mer penger å bruke på kino og teater.
– Denne uka legger svenskene fram en ny offisiell kulturkanon. Bør vi ha en slik i Norge også?
«Velfungerende redaktørstyrte medier er viktigere enn noensinne.»
— Hege Bae Nyholt, kulturpolitisk talsperson i Rødt
– Nei. Jeg tviler også på at den vil bli mangfoldig nok til å spenne over de mange ulike kunst- og kulturuttrykkene. Vil for eksempel arbeiderklassekulturen få plass i en slik kanon?
– Hvilket kulturuttrykk er mest misforstått eller undervurdert etter din mening?
– Gaming-kulturen omfatter svært mange, men den er vel verken spesielt synlig eller har særlig høy status i samfunnet.
– Gamer du selv?
– Slettes ikke. Jeg går i teateret.
– Hvilken norsk kunstner hadde du helst byttet liv med for en dag?
– Tekstilkunstneren Hannah Ryggen. Ikke fordi jeg tror at hun hadde et enkelt liv, men fordi hun var en svært tydelig stemme i kampen mot fascisme, og slike kunstnere trenger vi flere av i dag.
– Da kan du sikkert også resitere et dikt etter hukommelsen?
– Ja, og da må det bli Rudolf Nilsen og diktet «Løfte»: «Vi som intet eier/ men som skapte alt,/ bygget skip og veier/ og grov gull og salt …»
