Leder

Et skjebne­fel­lesskap

Krigene i Gaza og Ukraina er låst i et uheldig skjebnefellesskap. Europeiske statsledere ser det som avgjørende for kontinentets sikkerhet at Russland ikke går vinnende ut av angrepskrigen mot Ukraina. Samtidig innser de at Europa er avhengig av USA for å stagge Russland på slagmarken og stable på beina sikkerhetsgarantier ved en fredsavtale. USAs president Donald Trump er en ustabil partner, og den rådende europeiske strategien i møte med ham er overdreven smiger, for vurderingen er at veien til resultater er å innynde seg. Det gjelder å trå forsiktig, så ikke Trump surner, svikter Ukraina eller innfører straffende tollsatser. Russland later ikke til å være altfor nervøs. I går regnet bombene over Ukrainas hovedstad Kyiv og traff blant annet bygg som huser EU-delegasjonen og British Council.

«Donald Trump får meisle ut sine Gaza-­planer i fred.»

Skytteltrafikken mellom Europa og USA har i all hovedsak handlet om Ukraina-krigen. Denne uka utgjorde likevel et unntak, for onsdag deltok den tidligere britiske statsministeren Tony Blair på et møte om Gazas framtid i Det hvite hus. Organisasjonen Tony Blair-instituttet er involvert i planene om en transformasjon av Gaza til et moderne område, med frihandelssoner for tekselskaper, og uten så mange palestinere. Planen minnet om det Middelhavets riviera Trump fablet om tidligere i år, og som israelske ledere har omfavnet.

En avgått statsminister uten noe statlig mandat er altså Europas eneste bidrag til USAs Gaza-diskusjoner. Samme uke som samtlige medlemsland i FNs sikkerhetsråd, med unntak av USA, slår fast at hungersnøden i Gaza er en menneskeskapt krise, drar ingen sittende statsledere over til Atlanteren. Ingen har med brev fra kongen og konene sine for å forsøke å påvirke den lunefulle mannen i Det hvite hus. Mens sulten sprer seg, Israel legger Gaza by i grus og skyter enda flere journalister, så sitter Europa musestille i frykt for å ubehage Donald Trump. Han får meisle ut sine Gaza-planer i fred, for hva vil ellers skje med europeisk sikkerhet? Alle etterkrigstidas store ord om å gripe inn mot krigsforbrytelser og folkemord strykes ut av vår usunne militære avhengighet av USA.

Leder

Gledelig utvikling

Søkertallene til videregående opplæring viser at 55 prosent nå har yrkesfag som førsteønske. Det er en markant økning. For ti år siden søkte 47,5 prosent av norske ungdommer seg til yrkesfag. Den største økningen i søkning har elektro og datateknologi. 800 flere ungdommer søkte seg dit enn i fjor, ifølge Utdanningsdirektoratet. De yrkesfagene flest søker seg til, er helse og oppvekstfag (13 prosent av søkerne) og teknologi- og industrifag (12 prosent).

Ruttes fallitt

Rett etter at USA og Israel startet bombekrigen mot Iran 28. februar, lovpriste Natos generalsekretær Mark Rutte det folkerettsstridige angrepet. I et intervju med Fox News søndag fortalte han at han hadde snakket med Donald Trump flere ganger den siste uka og gjentok sitt sterke forsvar for krigen. På spørsmål om hva han mente om Trumps kritikk av de europeiske Nato-landene for ikke å ha deltatt militært, viste Rutte til felleserklæringen fra 20 land, som Norge har undertegnet, der de lover å bidra med «passende tiltak» for å sikre trygg passasje gjennom Hormuzstredet. Rutte sa at disse landene nå følger «Trumps ledelse» og forklarte årsaken til at Nato ikke har bidratt militært til nå med at USA ikke hadde delt informasjon med de andre på forhånd. «Det er bare logisk at de europeiske landene trengte noen uker for å komme sammen», sa han.

En farlig vending

«Vi har altfor lave skuldre i møte med denne krigen», sa folkerettsekspert Cecilie Hellestveit til Klassekampen i går. Hun viser ikke bare til bomber og missiler brukt i krigen mellom Iran og Israel og USA, men også til de øvrige problemene krigen skaper. Det internasjonale energibyrået har kalt krigen «den største forsyningsforstyrrelsen i historien til det globale oljemarkedet». Den rammer også produksjon av gjødsel, som påvirker verdens matproduksjon ganske direkte. Dessuten peker Hellestveit på et særlig farlig tilleggselement: at alle verdens atomvåpenmakter nå på en eller annen måte er involvert i konflikten. Paradoksalt nok har dessuten en konflikt som blant annet dreier seg om Irans evne til å utvikle atomvåpen, ført til diskusjoner i en rekke land om å tilslutte seg atommakter og øke atomarsenaler, stikk i strid med avtaler om ikke-spredning. Ifølge Norsar-forsker og ekspert på atomvåpen Kjølv Egeland var det nedrustningsavtalene på 1980-tallet som «var den kalde krigens slutt».