Kristin Omholt-Jensen står ved tusjtavla i de, ifølge henne selv, altfor dyre lokalene til selskapet Maritime Optima i Vika i Oslo.
Hun har takket ja til et intervju med Klassekampen om sitt engasjement mot formuesskatten og hvordan den slår ut for henne. Men ved tavla på kontoret tar hun entusiastisk regien.
– Det jeg er lei meg for, er den veldig polariserte skattedebatten i Norge. Det synes jeg er litt tullete, sier hun etter å ha snakket om norsk verdiskaping en stund.
– Hva legger du i det?
– Vi står og skyter på hverandre med ganske dumme argumenter på begge sider. Den debatten skjønner jeg faktisk ikke.
– Men du har vært en del av den.
– Jeg har vært en del av den.
– Ingen sier sånt
For Omholt-Jensen har stilt opp både i kampanjefilm for Fellesaksjonen og på et arrangement i regi av Aksjon for norsk eierskap 26. juni i år.
Kampanjefilmen åpner med at hun forteller hvordan hun oppfatter skattelovgivningen og retorikken til regjeringen, som hun mener ønsker at «alle arbeidsplasser og alt som drives og eies, er eid av staten». Om en slik politikk ikke lykkes, vil regjeringen ha utenlandske eiere, mener hun, og først «hvis de er nødt til å godta det», vil de ha norske eiere.
– Kan du vise til noen eksempler der noen i regjeringen har uttalt seg på en måte som kan forstås slik?
– Ingen sier sånt, men man må se på skattelovgivningen, politikken partiene har, og hvordan de uttrykker seg i media for eksempel i skattedebatten.
– Hvilken del av skattelovgivningen?
– Skattelovene er de mest komplekse lovene vi har, og på dette området er det også mye tabloid politikk. Så ja, jeg mener at gründere ikke er ønsket i Norge, sier hun.
Bare 7 prosent
Skatteregningen på Omholt-Jensens formue har siden 2020 variert mellom 107.000 og 235.000 kroner. Totalt har hun betalt 628.000 kroner i formuesskatt i den perioden. Den delen av regningen som kan knyttes til Maritime Optima, er imidlertid betydelig mindre.
Formuesskatt for selskaper som ikke er på børs, bestemmes nemlig av selskapets eiendeler fratrukket gjeld. Imidlertid er det enkelte eiendeler som ikke tas med i regnestykket. Maritime Optima eier i all hovedsak egenutviklet programvare, og det er en type eiendel som ikke utløser formuesskatt.
Omholt-Jensens formuesskatt basert på eierskapet i Maritime Optima har utgjort 44.000 kroner for fireårsperioden, viser Klassekampens beregninger. Det er bare 7 prosent av formuesskatten hennes. Resten av formuesskatten stammer fra andre verdier.
På spørsmål om hvorfor hun knytter sine protester mot formuesskatt til et selskap som står for en svært liten del av skatteregningen, svarer hun unnvikende.
– Det er lett å forstå at du er opptatt av dette selskapet gitt arbeidstimene du legger ned. Men det er en veldig liten del av din formuesskatt som kan knyttes til selskapet. Så hvorfor snakker du om dette selskapet på arrangementer mot formuesskatten?
– Vi lager et produkt, vi selger ikke tjenester eller timer. Jeg investerer i en teknologi som jeg håper skal bli framtidsrettet, sier hun og snakker videre om at det kan ta ti år før hun lykkes.
Hun beskriver en frykt for at nye politiske reguleringer kan slå ufordelaktig ut for selskaper som hennes og oppgir det som årsaken til hvorfor hun kopler formuesskatten til Maritime Optima.
At hun har engasjert seg fordi hun ikke vil betalte skatt, avviser hun kontant.
– Jeg er helt med på å betale skatt. Jeg betaler skikkelig mye skatt i prosent også. Du må spørre om det også, men jeg vil ikke svare der heller, sier hun, før hun likevel fortsetter:
– Men jeg betaler over 50 prosent i skatt, for å si det sånn.
Savner heiarop
I kampanjer mot formuesskatt har Omholt-Jensen også hevdet at bedriftseiere som henne er uønsket i Norge.
Da hun deltok i en arrangement i regi av Aksjon for norsk eierskap i sommer, fortalte hun at det forelå konkrete planer om å flytte selskapet til Singapore. «Vi er ikke ønsket i Norge», sa hun.
– At dere ikke er ønsket i Norge – hva baserer du det på?
– Idrettsstjerner er ønsket og har en tilrettelagt skattepolitikk, men det har ikke sånne gründeridioter som meg som jobber døgnet rundt for å skape arbeidsplasser og verdier.
– Men du sa at dere ikke var ønsket i Norge.
– Og det jeg nettopp har sagt, er svaret på spørsmålet ditt.
Gjennom Skattefunn, en ordning med skattefradrag for bedrifter som driver med forskning og utvikling, har Maritime Optima i årene 2021 til 2023 fått 9,5 millioner kroner.
– Tyder en sånn statlig støtteordning på at regjeringen ikke ønsker deg og selskapet ditt i Norge?
– Nå legger du sammen epler og bananer. Skattefunn kan små og store bedrifter søke på, også utenlandske.
– Jeg vil gjerne at du svarer på spørsmålet.
– Skattefunn-ordningen er en helt fantastisk innretning for innovasjon, begynner hun og snakker videre om opprettelsen av selskapet.
– Når vi starter et prosjekt som dette, må vi ansatte folk, og alle ansatte her har lønn. Men dette prosjektet har jo kostet 100 millioner. Det er jo en måte staten har sagt at de er med på å sponse forsknings- og utviklingsprosjekter. Så de ni millionene er en slags subsidieordning for å få fram innovasjon i Norge.
– Du har sagt at du og selskapet ditt er uønsket i Norge. Men det har likevel kommet 9,5 millioner gjennom skattefunn, og dere fikk også én million i koronastøtte. Er ikke dette ordninger som tyder på at staten og regjering legger til rette for og ønsker norske eiere?
– Nå har jeg allerede svart at vi har brukt 100 millioner og fått ni, så kan du regne ut prosenten på hvor mye vi har fått igjen. Og så eier jeg nå bare 16 prosent, sier hun og snakker videre om hvordan skattefunn-ordningen er tilgjengelig ikke bare for norske eiere.
– Så lenge du ikke kaller det særnorske ordninger, kan du ikke si at norsk eierskap er mer ønsket enn utenlandsk eierskap. Skattefunn er noe som er tilgjengelig for alle.
Omholt-Jensen mener sammenstillingen av hennes budskap om at selskapet hennes ikke er ønsket i Norge, og millionstøtten hun samtidig har fått fra norske myndigheter, «er litt søkt».
Hun står uansett ved budskapet, bekrefter hun.
