DebattOljefondet

Skruer, muttere og bomber

Svein Richard Brantzæg, nå godt kjent som flerårig medlem og leder for Etikkrådet for Oljefondet, er utdannet sivilingeniør med doktorgrad i kjemi fra NTNU. Han har nå forklart – og for mange også avslørt – en bisarr vinkling i rådets retningslinjer for vurdering av «våpen» og hvorfor en våpenprodusent faller innenfor eller utenfor rådets retningslinjer. Ifølge ham avhenger det ikke av hva produktet skal brukes til, men om det «bare» er en komponent, eller et «helt våpensystem og som særlig kan ramme sivile». Ifølge Brantzæg: «En type generisk produkt kan være skruer og muttere og fører ikke til utelukkelse, selv om det blir brukt militært». Men å vedlikeholde motorer til kampfly, nei, det vil være i strid med retningslinjene, og – får jeg anta – humanitærretten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kunstig intelligens

I den blindes rike er den enøyde konge

Forleden skrev spaltist Simon Jenkins i The Guardian at det elevene trenger, er å kunne uttrykke seg. Matematikken har vi kalkulatorer til, skrev han, før han konkluderte: « … drep matematikken. Overlat den til entusiastene.» Det er lett å være enig i at barn og voksne trenger å kunne kommunisere og å forstå. Men hva innebærer egentlig dette? Matematikk er også et språk. Det har sine egne begreper og symboler, og sine egne regler for grammatikk og syntaks. For dem som ga opp matematikken på ungdomsskolen, er dette kanskje kontroversielt.

Rødt

Inn i sin tid?

Da Rødt i Oslo hadde sitt nominasjonsmøte 15. oktober skjedde en liten episode før møtet begynte. Noen ungdommer begynte plutselig å synge «Til ungdommen» av Nordahl Grieg. Etterpå begeistret klapping med spente blikk til alle kanter. Markeringen mot Rødt var ikke til å misforstå. En pasifistisk sang rett før man skulle velge mellom kandidater til Oslo-lista. Det var en elefant i rommet, som heter Rødts støtte til Ukrainas krig mot Russland og for et sterkt norsk forsvar.

Atomvåpen

Vår felles formue skal ikke finansiere dommedag!

Siden 1979 har jeg syklet og kjempet mot atomvåpen over hele verden, og det er med dyp avsky og raseri jeg registrerer forslaget fra Gjedrem-utvalget. At det åpnes for at det norske Oljefondet skal kunne plassere våre penger i selskaper som produserer og vedlikeholder atomvåpen, er et utilgivelig svik mot alt Norge har stått for som fredsnasjon. At finansminister Jens Stoltenberg omtaler dagens etiske forbud som et «paradoks», er moralsk havari på høyt nivå. Å kalle investeringer i verdens mest ødeleggende masseutryddelsesvåpen for «ansvarlig forvaltning» er en hån mot alle som kjemper for menneskehetens overlevelse. Atomvåpen skiller ikke mellom soldater og sivile; de utrydder alt liv og pulveriserer fremtiden vår. Etikk handler om prinsipper, ikke om hva som er beleilig for alliansepolitikken eller våpenindustrien. Norge må umiddelbart stanse dette vanvittige forslaget og gi et krystallklart signal: Vår felles formue skal aldri finansiere ragnarok.