I går startet Arendalsuka. Av de 2334 arrangementene som er planlagt, er bare 60 debatter eller samtaler om kunst og kultur.
Her har kulturlivet en jobb å gjøre, mener Hans Ole Rian, leder i kulturforbundet Creo.
– Det er altfor lite. Både vi i kulturorganisasjonene og institusjonene må skjerpe oss.
Programmet inneholder mange konserter, utstillinger og forestillinger, men flere kulturaktører dropper å arrangere egne debatter.
Antallet avgjør ikke
Rian er selv på vei til Arendal da Klassekampen ringer. Creo står i år for én debatt sammen med Forskerforbundet, og deltar i tre andre debatter.
– Hvorfor prioriterer dere å være til stede på Arendalsuka?
– Vi mener det er viktig å synliggjøre politikken vår i en tid med stadig flere angrep på kunsten og ytringsfriheten i land vi tidligere anså som solide demokratier, sier han.
Creo-lederen mener samtidig at antall kulturdebatter ikke er avgjørende for om kulturaktørene får gjennomslag.
– Det er så mange debatter her nå at man ikke rekker å høre på en brøkdel av det som er interessant. Det er ikke alltid antall debatter som er avgjørende, sier Rian.
Drar heller til Drammen
Kulturaktørene glimrer kanskje med sitt fravær i Arendal denne uka, men før sommeren ble over 300 arrangementer avviklet på Kulturytring Drammen.
Kulturlivet har nemlig allerede en egen arena for å diskutere kunst- og kulturpolitikk. Norsk kulturforum arrangerer Kulturytring hvert valgår.
Monica Larsson, generalsekretær i Norsk Kulturforum, reagerer på at kulturdebatter utgjør bare 2,6 prosent av programmet i Arendal.
– Det er et lavt tall, og jeg synes det synliggjør behovet for Kulturytring. Vi trenger en samlende arena som setter kulturpolitikk på dagsorden med skikkelig kraft.
Samtidig sier Larsson at hun håper at flere av kulturaktørene som deltar på Kulturytring, også deltar på Arendalsuka.
– Vi trenger alle mann til pumpene. NRK skrev nylig en sak om at medienes valgomater ikke inneholder spørsmål om kultur. Jeg tror norske velgere egentlig er opptatt av kultur. Men vi trenger at alle i kulturlivet jobber for at det skal bli et viktig spørsmål i politikken.
– Preget av floskler
Nationaltheatret står midt i en rehabiliteringsprosess som har engasjert både mediene og politikerne. Likevel dropper de å delta på Arendalsuka i år.
«Vi trenger at alle i kulturlivet jobber for at kultur skal bli et viktig spørsmål i politikken.»
— Monica Larsson, generalsekretær i Norsk kulturforum
Klassekampen ringer teatersjef Kristian Seltun og spør hva fraværet skyldes.
– Vi har faktisk ikke vurdert det. Det krever veldig god forberedelse hvis man skal få noe ut av Arendalsuka. I år var vi heller representert på Kulturytring Drammen, sier Seltun.
– Kunne det ikke vært en god anledning til å få oppmerksomhet om rehabiliteringssaken?
– Helt sikkert. Nå fikk vi en positiv beslutning om byggesaken i ferien, og så har vi ikke hatt overskudd til å forberede noe til Arendalsuka.
Han mener likevel kulturpolitikk bør høyere opp på agendaen til politikerne.
– Min oppfatning er at partiene ofte har en svak kulturpolitikk. Ikke at de er imot kultur, men hvis man leser partiprogrammene, er det sjelden området med de dypeste analysene. Det er ofte preget av floskler, sier Seltun.
– Ikke kulturlivets arena
Anne-Britt Gran, kulturforsker ved Handelshøyskolen BI, synes ikke det er overraskende at kulturdebatter utgjør en liten del av programmet i Arendal.
«Arendalsuka er eksplisitt en arena for politisk debatt, og kulturpolitikk er et lite politikkområde med relativt stor konsensus», skriver Gran i en e-post til Klassekampen.
Når det er sagt, kunne kulturaktører med fordel tatt større plass i debatter om demokrati og samfunnsliv, mener Gran.
– Hvorfor dropper flere kulturaktører Arendalsuka?
«Det er mitt inntrykk at kulturlivet ikke ser på denne uka som sin primære arena for debatt. I tillegg er det blitt veldig dyrt og nærmest umulig å finne et rimelig sted å bo, noe som heller ikke passer denne sektoren så godt.»
