På mandag startet årets utgave av Arendalsuka, det nærmeste vi i Norge kommer en demokratifestival. Landets viktigste aktører fra øverste nivå i politikk, medier og sivilsamfunn møtes for å nettverke og diskutere samfunnsaktuelle saker. Equinor er blant aktørene som pryder arrangementet med sin logo som sponsor.
Allerede abonnent? Logg inn
Norgesgruppen vurderer nå oppkjøp av Vitus Apotek. Det kan virke som et strategisk grep for å styrke helseberedskapen, men er også et tydelig tegn på en utvikling der makt samles på stadig færre hender – kall det gjerne amerikanske tilstander. Vi har sett det før, og vi ser det igjen. I dagligvarebransjen har vi allerede erfart hvordan tre aktører, Norgesgruppen, Reitan og Coop har skapt ett marked der konkurransen mer eller mindre er borte. Prisene stiger, og de eneste som sitter igjen med gevinst, er eierne. Forbrukerne betaler prisen – bokstavelig talt. Ikke noe nytt. Som tidligere aktør i møbelbransjen har jeg sett hvordan kjededannelser og selektive innkjøpsordninger har gjort det umulig å kontrollere om for eksempel annonserte rabatter faktisk er reelle. Når en kjede har monopol eller nærmest selektivitetskontroll på visse produkter og merker, så finnes det intet reelt sammenligningsgrunnlag. Dermed opplever vi til stadighet annonserte varer med 50 prosent rabatt selv om varen aldri har vært solgt til «ordinær» pris slik reglene var tidligere.
Bjørn Jarle JohannesenÅ lese intervjuet med Bjørnar Moxnes fra Rødt og Ingrid Fiskaa fra SV i Klassekampen 5. august 2025 er intet mindre enn deprimerende. Etter å ha støttet Natos stedfortrederkrig mot Russland, virker begge overrasket over hvordan USA kan behandle andre allierte som oss i Norge ved å opprette en tollmur og kreve kjøp av våpensystemer. Disse to partiene, som en gang forsto at man må rydde opp i eget hus før man ser på andre, er nå redusert til å uttrykke sterk motstand mot kjøp av noen få fregatter. Moxnes virker litt desperat når han peker på en setning i forsvarsavtalen som han mener vil hindre Norge i å kjøpe fregattene fra USA. Problemet er at «konvergerende strategiske interesser med Norge» allerede eksisterer gjennom Norges Nato-medlemskap og de bilaterale avtalene vedtatt av Stortinget, som overgir norsk suverenitet til USA på store områder i Norge. Nå som både Rødt og SV har gått med på forsvarsavtalen, som legitimerer Natos imperialistiske krig mot Russland, har de mistet all troverdighet i andre spørsmål. For eksempel hevder både SV og Rødt å stå sammen med Palestina mot det sionistiske Israel.
Mona Ousman og Peter EisensteinFirmaet Bet Shemesh vedlikeholder motorer til F-16 jagerfly og Apache kamphelikoptre. Oljefondet eier to prosent av aksjene i selskapet. Det virker som om noen tror at «oljepengene» har gått til selskapet, men Bet Shemesh har ikke fått en eneste oljekrone, derimot er det mulig vi har fått penger fra Bet Shemesh, det er i hvert fall målsettingen. Når Oljefondet kjøper aksjer i Bet Shemesh, så går pengene til andre aksjonærer. Det er bare ved oppstart eller utvidelse av aksjekapitalen at et selskap mottar pengene direkte fra aksjonærene. For selskapets drift er det likegyldig om det er Oljefondet eller andre som eier aksjene. Selv om vårt eierskap ikke har noen betydning for Bet Shemesh aktiviteter, er det her et etisk spørsmål: Ønsker vi i Norge å tjene penger på et selskap som reparerer fly som bomber Gaza og massakrerer en forsvarsløs befolkning? Redaktør av Nettavisen Gunnar Stavrum synes det er greit, for ham har det tydeligvis ingen betydning hvor fortjenesten i Oljefondet kommer fra. Noen vil kanskje si at innholdet i Nettavisen av og til bekrefter denne holdningen. For meg er svaret enkelt: Disse pengene vil jeg ikke ha.
Odd E. Rambøl