DebattKrf

Kristendom i revers

Med hvilken rett kan KrF kalle seg et kristent parti? I tilfelle er det kristne budskap godt skjult blant millionene som triller inn i partikassa fra norske milliardærer i et desperat forsøk på løfte mikropartiet over sperregrensa og befri de samme milliardærene fra den truende formuesskatten for slik å øke sine egne inntekter ytterligere. En handling som neppe er forenlig med det kristne budskapet partiet påberoper seg, samtidig som de lukker øynene for de umenneskelige lidelsene i Gaza, der barn sultes til døde eller blir skutt i matkø, mens det samme partiet appellerer til nestekjærlighet og menneskeverd.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Boligpolitikk

Student­bo­liger og skatte­pa­radis

Under overskriften «La privat kapital bygge studentboliger» åpner Høyres byutviklingsbyråd i Oslo, James Stove Lorentzen, for å selge kommunalt eide studentboligtomter til selskapsstrukturer i skatteparadisene Luxembourg og Delaware. Det er en håpløs idé. Målet for byråden må være å bygge nye varige studentboliger av god kvalitet og med rimelig husleie. Nylig stemte bystyreflertallet i Oslo for SVs forslag om en plan for 10.000 nye studentboliger i Oslo. Et slikt mål krever politisk handlekraft. Slipper vi skatteparadisene inn på studentboligmarkedet i Oslo mister vi kontrollen. Vi aner ikke om disse boligene forblir studentboliger også om 10–20 år. Høyres motivasjon er en budrunde som gir maksimal inntekt for eiendomssalget. Men hvem betaler prisen? Kommunen skal selvfølgelig få en god pris, men det er ingen grunn til å jage prisen opp gjennom en åpen budrunde.

Krf

Verdier eller tro?

KrFs nestleder Ida Lindtveit Røse nevner blant annet ytringsfrihet, nestekjærlighet, religionsfrihet og å se på hvert enkelt menneske som unikt, som kristne verdier i Klassekampen 4. august. Når KrF bruker begrepet «kristne verdier», framstår det som at KrF har hevd på disse verdier – at det kun er kristne mennesker som innehar disse og som, sitat: «inviterer til et godt samfunn». Dette fremstår lite ydmykt overfor andre mennesker i Norge med en annen tro eller uten tro, som kan stå for de samme verdiene. Røse trekker linjer til 1000-tallet og oppbygningen av landet etter andre verdenskrig. Den norske befolkningen har forandret seg mye siden den gang. I dag er Norge et multikulturelt samfunn.

Rettelse

Dette har jeg ikke sagt

Atle Hagtun hevder i et leserinnlegg i Klassekampen 8. august at jeg har sagt «Du trenger ikke snakke om sosial dumping til meg. Det bryr jeg meg ikke noe om». Jeg har aldri sagt dette. Og ved nærmere undersøkelser har Atle Hagtun heller ikke hørt dette selv, men fått det referert av noen andre. Det er ikke lett å forsvare seg mot rykter og påstander. Særlig ikke mot en person som etter hvert er kjent for å være smått rabiat i form og lite treffsikker i innhold. Men uansett har jeg altså ikke uttalt dette. Og om folk vil bruke hodet, så høres det vel lite usannsynlig ut at noen norsk politiker har sagt at de ikke bryr seg om sosial dumping.